Av Trond Folckersahm
Det er ikke vanskelig å gi årets utgave av Kulturisten topp karakter. Etter å ha fulgt arrangementet tett i en årrekke er det bare å fastslå at bredde, innhold og kvalitet har nådd et nytt nivå. Kulturavdelingen i Nesodden kommune har med begrensede midler, både økonomisk og menneskelig, maktet å skape et arrangement av topp klasse. En grunnmur å bygge videre på for å sette Nesodden i enda større grad på kartet som kulturkommunen framfor noen her i landet. En posisjon vel verdt å ta vare på og nærmest en selvfølge for en kommune der antallet kulturarbeidere utgjør en større andel av lokalbefolkningen enn noe annet sted. Dette må framheves, både for å gjøre kommunen synlig og interessant i mylderet av informasjon som treffer oss, og for å bygge kommunens selvfølelse og renommé i enda større grad.
– Tilbakemeldingene har vært svært positive. Mange av arrangementene ble fylt til siste plass, og vi har dessverre vært nødt til å avvise folk i døra. Det har kommet flere folk utenfra enn noen gang tidligere, og vi har fått mye skryt for både mangfold og innhold, forteller kultursjef Ellen Knutsen, og fortsetter:
– Det å fordele Kulturisten på tre arrangementer, og det kommer også et nachspiel i midten av oktober, har vist seg å ha en positiv effekt. Her ser vi at Kulturisten Junior og Ung har blitt arrangementer med et stort potensial vi kan bygge videre på, og som kanskje i enda større grad kan tiltrekke seg publikum fra andre kommuner. Dette med å benytte flere mindre arenaer har også vært positivt. Det har skapt en atmosfære og intimitet publikum har satt pris på. Men skal vi fortsette arbeidet med å gjøre Kulturisten til en enda mer sammensatt og interessant opplevelse for nesoddinger flest, må det ressurser til. Økonomien må være på plass. Vi tåler ingen kutt, understreker kultursjefen.
Det er her utfordringen i første rekke ligger. Nesodden kommune, har som andre kommuner mange hull å putte penger i. En rekke funksjoner i kommunen er regulert av lovverket og det må settes av tilstrekkelig midler for å dekke disse kostnadene. Selvsagt må også den daglige driften holdes på et tilfredsstillende nivå.
Kultur er ikke lovpålagt. Men uansett hvordan vi snur og vender på det er kultur selve livsnerven i et hvert samfunn. Bevisst eller ubevisst. Den kulturelle kapitalen kan ikke måles i kroner og øre, men har en stor betydning for trivsel og helse. Det gir barn og unge anledning til å utvikle ferdigheter på flere plan. Kunnskap som senere kan gi meningsfylte arbeidsoppgaver i en verden der nye arbeidsoppgaver, takket være en rivende utvikling på mange fronter, vil overta plassen til mange av de yrkesretninger vi kjenner i dag. Kultur gir også rom for emosjonelle opplevelser som skaper friminutt i en travel og hektisk hverdag. Alt dette på tvers av generasjoner, politisk tilknytning eller innholdet på bankkontoen. Derfor er det nødvendig å ta vare på og tilføre nok ressurser slik at denne delen av tilværelsen får grobunn til å vokse videre.
– Jeg vil faktisk låne noen ord fra Winston Churchill i denne sammenhengen. Europa står i brann. Den andre verdenskrig herjer. I London vandrer en presset Churchill fram og tilbake på kontoret. Han må skaffe mer penger til militæret. Finansministeren, som sitter i lenestolen ved vinduet ut mot Downing Street, foreslår plutselig at de bare kan kutte i kulturbudsjettet. Churchill stopper opp, tar sigaren ut av munnen og svarer resolutt: ”Then what are we fighting for?”, poengterer kultursjef Ellen Knutsen.
Bilde: Kultursjef Ellen Knutsen kan se tilbake på en utgave av Kulturisten som står fram som den beste så langt. Men har allerede planer for å utvikle konseptet ytterligere. Foto: Trond Folckersahm