Av Trond Folckersahm
– Finnes det en link mellom The Factory i New York og Vimpelfabrikken i Drøbak? spør galleristen retorisk.
Det gjenstår å se når den anerkjente kunstneren Elling Reitan inntar Vimpelfabrikken sammen med sine to barn, Oscar og Oda, som også bedriver kunstnerisk aktivitet.
– Elling er jo ikke ukjent med fabrikklokaler, han har produsert bilder i New York. Pop Art som oppstod på Andy Warhols «The Factory» har inspiret mange unge kunstnere. Ikke minst Ellings sønn Oscar, forteller Havstad.
Men også Reitans datter Oda har slått seg på kunsten med en bachelor i kunst og formidling, og kunstnerisk virksomhet i Østerrike.
– Vi gleder oss enormt til å åpne denne utstillingen lørdag. Tanken er at Vimpelfabrikken skal framstå som et lite kulturhus midt i Drøbak med utstillinger og konserter. Under åpningen, vil Reitan selv, som er en ihuga Dylan-tilhenger, ta med seg gitaren og holde en minikonsert, forteller Havstad.
Utstillingsåpning i Vimpelfabrikken 19. november kl. 13.00
Det er for øvrig ingen tvil om at Reitan har en framskutt posisjon i kunsten. Kanskje i enda større grad ute enn hjemme. Nesoddguidens representant gjorde et intervju med ham for tidsskriftet KUNST i forbindelse med en utstilling han skulle ha i Galleri Fineart for en tid tilbake. Intervjuet er gjengitt under:
Foto: Therese Borge
Elling Reitan erobrer verden
Av Trond Folckersahm
Elling Reitans internasjonale suksess vokser videre. Nå er det verdens mest folkerike land som står for tur.
– Kanskje er det min bruk av symboler og symbolikk, i seg selv et internasjonalt språk, som er utslagsgivende.
Elling Reitan skutter seg litt i det vinterlige gufset som feier inn over Aker Brygge.
Han setter stor pris på å trekke innendørs, og ser seg litt forundret rundt i lokalene til den svært så urbane restauranten Onda.
Kanskje ikke stedet man forbinder mest med en mann som har vokst opp i solide, norske forhold i Trøndelag med ski i bagasjen.
Urnorsk
NM på ski, Holmenkollrennet, solid innsats på 50 kilometer den gang skøyting ikke sto på programmet, fyller opp merittlisten til kunstneren. En ryggsekk med innhold den tidligere aktive skiløperen har båret med seg, og fortsatt benytter.
Men det ser ikke ut til at et snev av bling-bling og høy urbanitetsfaktor affiserer Elling Reitan i særlig grad. En kunstner, som fortjent nok har fått internasjonal suksess, har trolig, i sitt stille sinn, vendt seg til at verden er legio.
Selv om han, i seg selv, utstråler en aura av noe troverdig, urnorsk. Stillfarende, trygt og beskuende. En teglsteinsmur av troverdighet med skog, hvite vidder og uendelige skispor som ballast.
– Tror du maten her er ok, og at jeg kan gå hit i kveld for å spise middag? undrer kunstneren, og trekker oss for en stakket stund tilbake til virkeligheten.
Noen kulinariske opplevelser må selvsagt til når han er på besøk i hovedstaden for å knytte enda flere kontakter.
Saftig fargebruk
Sakte men sikkert, kommer cappucinoen på bordet. Reitan vrenger av seg den svarte frakken og lener seg litt avmålt tilbake. For anledningen framstår han som en reklameplakat for sin fargerikt saftige palett. En solid blåveis og et kinn som avspeiler de mest interessante sjatteringer av gult og grønt er framtredende.
– Tannlegebesøk og ikke noen utagerende feiring, forklarer han.
Noe det kanskje hadde vært en svært god grunn til.
Han har nettopp kommet hjem fra en suksessfull utstilling i India, som sammen med Kina gir Reitans bilder et nedslagsfelt av uante dimensjoner. Et innbyggertall på 2,6 milliarder mennesker gir potensial.
Internasjonal
Men, den asiatiske verden er ikke det første stedet han gjør suksess i. I både USA og Europa har lektoren, som etter hvert valgte kunsten, markert seg.
Veien har vært lang, men en klassisk utdanning med litteratur og musikk har vært utslagsgivende. Samtidig som tegning og maling har fulgt ham siden barnsben.
Noe som også førte til en lang periode som deltidsstudent under Odd Nerdrum.
– Jeg studerte under Nerdrum i fem år. Det var spennende, lærerikt og utviklende, men jeg måtte finne min egen vei.
Her var det den klassiske utdannelsen som gjorde utslag. Filosofi og interesse for symbolbruk var grunnleggende ballast. På den andre siden frigjorde han seg også i stor grad både fra det klassiske og nerdrumskolen.
– Jeg tegnet opp min egen vei både i symbolbruk, farger og intensjonen med min egen kunst. Det har jeg hatt glede av, mener kunstneren.
Stort publikum
Denne veien har ført Reitan ut i verden. Flukten av et løvblad, stilisert på canvasen. Et ærlig symbolbruk med noe som kan assosieres med en religiøsitet har gitt kunstinteresserte i store deler av verden et forhold til Elling Reitans kunst.
– Jeg har vært mye rundt i løpet av det siste året. Miami, San Francisco, Shanghai og Gent i Belgia er bare et lite utvalg av steder min kunst har vært representert.
Jeg har også hatt to utstillinger i Dehli i India. Det var egentlig litt tilfeldig. En gallerist jeg har kontakt med i New York har familie i India. Dette ga meg innpass i miljøet. Det viste seg at bildene slo an også i dette landet, og jeg har fått svært god mottakelse. Noe jeg ikke kunne forutsi. Men desto mer hyggelig. Det har også ført til at mange har annektert meg i India, forteller Reitan.
Og det er på ingen måte bare Bollywood som fenger indiere.
– Nei, landet har et stort og interessert kunstpublikum med kunnskap om kunst. Derfor er jeg svært glad over den mottakelsen jeg har fått. Spesielt slo litografiene mine godt an blant det indiske kunstpublikummet.
Mye på gang
Dette har ført til at Elling Reitan har nok av oppgaver i det kommende året. Utstillinger både i India og Kina står på programmet.
Samtidig må han sørge for å holde sitt eksisterende og stadig voksende publikum i USA og Europa varmt.
– Den voksende middelklassen i de nært og fjerntliggende asiatiske landene er opptatt av europeisk kunst. Jeg setter pris på å få innpass i denne delen av den kunstinteresserte verden.
Men jeg trives jo fortsatt med å være representert i de miljøene jeg så langt har vært representert i.
Derfor ser jeg med stor glede fram mot utstillingen som åpnes i Finearts flotte lokaler på Tjuvholmen i Oslo i februar.
– Men uansett hvor man befinner seg i verden, viser det seg at det grunnleggende, livets egentlige kvaliteter, har betydning.
Kanskje går ting for fort for folk flest. Mennesket ønsker å stoppe opp litt og tenke. Det gir kanskje min kontemplative kunst et fortrinn. Det er tid for ettertanke, mener kunstneren.
