Av Trond Folckersahm
I følge Norsk brannvernforening rykker brannvesenet ut til nærmere 2.000 boligbranner årlig. Noe som medfører en samfunnsmessig kostnad av dimensjoner. De siste årene har verdier for over ti millioner gått opp i røyk hvert eneste døgn. Tallenes tale gir en klar pekepinn om at behovet for brannsikring av hjemmet er på sin plass, og at man bør gjennomgår husets kritiske punkter med jevne mellomrom.
I dag er vi utstyrt med flere elektriske apparater, lyskilder og elektroniske innretninger enn noen gang tidligere. Dette gir selvsagt en ekstra belastning på det elektriske anlegget. Ikke minst i forbindelse med jule- og nyttårshelgen. Da står ribba og godgjør seg i stekeovnen. Alle platene på komfyren er i bruk. Juletreet står pyntet med lys. Samtlige lyskilder er tent. I tillegg har vi utendørs julebelysning i alle regnbuens farger både på trær og hus.
Samtidig er mange elektriske anlegg egentlig utdatert. De ble montert den gangen da strømforbruket var et helt annet. Slett ikke i nærheten av det vi har i dag. Spesielt gjelder det anleggene med skrusikringer, som fortsatt finnes i tusenvis av norske husholdninger.
Når vi vet at en fjerdedel av alle boligbranner skyldes feil i det elektriske anlegget, er det grunn til å være på vakt.
Inntakssikringer verst
– Sikringsskap med UZ-elementer (skrusikringer) bør skiftes ut. Dette er anbefalt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), informerer daglig leder Harald Moen i Nye Elektropartner på Nesodden.
– Dagens forbruksmønster skiller seg betraktelig ut fra det vi hadde for 40 år siden. Det fordrer både tilstrekkelig antall kurser og bedre utløsermekanismer på sikringene enn før.
Varmegang, og da spesielt i forbindelse med inntakssikringene, er en årsak til brann og branntilløp. Disse sikringene har en tendens til å skru seg ut og løsne over tid.
– Disse bør skrus til minst en gang årlig, men mange vet ikke engang hvor de sitter. I de fleste tilfellene er de montert på loftet de stedene det er luftstrekk, forteller Moen.
Vær påpasselig
Komfyren kan også utløse branner. Det er ikke sjelden brannvesenet rykker ut til branner som har oppstått på kjøkkenet. Ofte i forbindelse med at mennesker har kommet hjem fra fest i helgene. De har satt over komfyren for å få seg en matbit før de går til sengs. Legger seg på sofaen mens de venter på at maten skal bli ferdig, og sovner fra det hele.
En annen årsak til brann kan være gnister som spruter ut fra ildstedet og antenner brennbart materiale som ligger for nær. Det samme gjelder for levende lys mange bruker for å pynte opp hjemmet i juletida. Er man ikke til stede i rommet og får avverget situasjonen kan det fort utvikle seg til en storbrann.
Feil bruk og montering av elektriske apparater, overbelastning av skjøteledninger og amatørmessige installasjoner er også med å bidra til brannstatistikken.
Sørg for sikring
Skulle først uhellet være ute, er det viktig at de nødvendige sikringstiltakene er på plass og fungerer. Blant annet et tilstrekkelig antall røykvarslere og at de virker. Test og skifte av batteri bør inngå i rutinene minst en gang årlig. Selve røykvarsleren har heller ikke ubegrenset levetid og bør skiftes hvert 10 år. En billig forsikring dersom det oppstår brann.
Når det gjelder slokkeutstyr sier forskriftene at det ikke skal være mer enn 25 meter til nærmeste slokkeutstyr uansett hvor i boligen du befinner deg. Det fordrer at du i tillegg til en husbrannslange i kjøkkenskapet bør ha et tilstrekkelig antall brannslokningsapparater av typen ABE plassert på strategiske steder. Slangen bør rulles ut og sjekkes for lekkasjer minst en gang årlig.
I forbindelse med pulverapparatene sier norsk standard at disse må sjekkes hvert 5. år. En tjeneste brannstasjonene rundt i landet utfører.
Bilde: Harald Moen og Trond Askautrud i Nye Elektropartner på Nesodden, anbefaler alle å sjekke husets kritiske punkter for å unngå brann når strømmålerene går for fullt i desember. Foto: Trond Folckersahm