Helt siden middelalderen, i mer enn 800 år, har Nesodden kirke vært et kjært samlingspunkt for kommunens innbyggere.
Det må ha vært et enormt løft for befolkningen på Nesodden da Nesodden kirke ble bygget. Den gangen, rundt 1150, var det omkring 200 fastboende i kommunen, og det å bygge en kirke med så store dimensjoner var en prestasjon det er grunn til å gi all honnør til.
Hva som er årsaken til at den ble bygget, finnes det ingen klare indikasjoner på. Det gir grunnlag for spekulasjoner.
Kanskje var det cisteriensermunkene på Hovedøya som etter en rotur i Bunnefjorden tok en rast i Kirkevika, klatret opp den bratte åssiden og så landskapet flate ute. Et frodig landskap med jorder bugnende av gyllent korn, solfylt, og det ideelle sted å anlegge en kirke.
Eller kanskje var det helt andre årsaker. Veien til Oslo var kort, og middelalderbyen rundt det vi i dag kjenner som Gamlebyen, med Mariakirken som hovedsete, var kanskje retningsgivende for de omkringliggende prestegjeldene.
Uansett, Nesodden kirke fikk sin plass i det som den gangen var det frodigste landskapet på Nesodden, og der ligger den fortsatt.
Kirken er en enskipet langkirke bygd av stein. Visstnok kommer steinen fra en ur i Ellingstadåsen. Lengden på kirken er nærmere 13 meter, og bredden er 9 meter. Kirken er opprinnelig oppført i romansk stil. Men har gjennom århundrene vært utsatt for flere om- og påbygninger. Kirken har også blitt restaurert flere ganger.
Inventaret er sammensatt fra flere tidsperioder. Døpefonten av kleberstein med ornamenter og med et avløpshull for vann i midten, stammer fra middelalderen. Døpefatet stammer fra første halvdel av 1600-tallet. Mens prekestolen kan dateres til slutten av 1500-tallet.
Senere har kirken blitt supplert med relikvier fra de fleste århundrer.
Kirken er fortsatt Nesodden hovedkirke, og benyttes i mange sammenhenger, både til tradisjonelle kirkelige handlinger, men også til en rekke ulike kulturformål.
Nesodden historielag har de siste årene arrangert faste ukentlige omvisninger i sommerhalvåret.
