Av Trond Folckersahm
– Vil du til himmelen når du dør? Når jeg dør er sjansene relativt små for å slippe inn i himmelen. Men hvem vil til himmelen uansett? spør Tormod Fuglestad retorisk.
Det er nemlig han, sammen med perkusjonisten Jarle Vespestad, som inntar Kunstkafeen fredag kveld for å servere gjestene en spennende forestilling som er en fabulering over himmel og helvete, særlig det siste.
Det kulturelle innslaget vil bli servert mellom en hovedrett og en dessert komponert av Hellviktangens utmerkede kjøkkenpersonale, og for anledningen krydret i samsvar med forestillingen hovedtema med både hete og søte innslag.
Forestillingen har så langt blitt vist flere steder rundt om i Norge, og også på Nesodden, blant annet under fjorårets utgave av Kulturisten, og Tormod Fuglestad har definitivt hentet elementer fra sin oppvekst i et både pietistisk og åpent miljø på «det mørke fastland», også kjent som sørvestlandet.
– Ideen med hvor du havner og hvem som bestemmer hvor du skal havne er både rar og abstrakt. Det har jeg aldri helt forstått. Skulle jeg velge ville jeg mye heller tilbrakt tiden med dem som har møtt litt motgang enn dem som alltid har vært rettroende og fulgt den smale sti. I det miljøet tror jeg alt ville vært konformt og kjedelig. Er virkelig livet i himmelen noe å trakte etter egentlig? En tilværelse uten utfordringer, uten kamp, uten sorg og der ingen har bruk for noe av det du kan? spør Fuglestad.
Siden forestillingen har blitt vist i en lang rekke ulike lokaliteter, finnes den også i mange versjoner.
– Jeg ser fram til forestillingen på Hellviktangen. Der er folk i en avslappet stemning. Det tror jeg blir fint, for da et publikum mer mottagelige. Det blir jo også uformelt. Det er ingen scene der. Jarle og jeg er på gulvet tett ved publikum som da blir en del av forestillingen. I tillegg er Jarle en fantastisk trommis som vil bidra til å gjøre opplevelsen både bredere og dypere, mener fortellerkunstneren.
BILDE: Fra forestillingen med Tormod Fuglestad og Jarle Vespestad i Skoklefall kirke. Foto: Lars Wiggen.