Av Trond Folckersahm
BARN AV ET KUNSTNERDYNASTI
I nærmere 50 år har Helge Revold vært en av de ruvende personlighetene i kunstnermiljøet på Nesodden, og fortsatt holder han penselen i hevd.
– Det er jo øyeblikk hvor man kan fundere over om man valgte rett kunstnerisk vei i ungdommen? Men kanskje er det best at det gikk som det gikk? reflekterer Helge Revold tenksomt.
Han tar imot i hjemmet på Hellvik. Det står nærmest en aura av autoritet rundt ham når han fyller rommet, ruvende og hvithåret, og serverer kaffe og julekake med brunost.
Han var vel nærmest forutbestemt til å bli kunstner, men det kunne ha blitt en annen karriere. En kort periode i ungdommen var han innom teknisk skole og verkstedmiljø, uten at han fant seg til rette der. Kunsten trengte seg fram, og som et ektefødt barn av Lysaker-kretsen. Med Fritjof Nansen som bestefar, sangeren Eva Helene Sars som bestemor, maleren Irmelin Nansen som mor, og Axel Revold, en av norsk kunstlivs mest betydningsfulle kunstnere og kunstprofessorer som far, ble mye lagt til grunn allerede i barndommen. Legger man til at kunstnere som Henrik Sørensen, Per Krogh og Alf Rolfsen var omgangsvenner av familien, er det ingen tvil om at det også var med på å stake ut veien for den unge Helge Revold, og hans søster; Dagny Hald, i tillegg til halvbrødrene Sven og Reidar Revold.
– Den jeg husker best fra barndommen er Henrik Sørensen, forteller Revold.
– Han var en veldig spesiell personlighet, og en av de tyngste i norsk kunstliv. Hans ord var lov.
Og med denne ballasten i ryggsekken, inntok Helge Revold Statens Håndverk og Kunstindustriskole som 20-åring, og begynte senere på Kunstakademiet under Jean Heiberg og Alexander Schultz, før det ble utenlandsopphold og videre studier.
– Det er klart at jeg har vært under innflytelse av min far i det kunstneriske virket, mener Revold.
Men etter hvert har han funnet sitt eget personlige formspråk, hvor billedelementene danner et rytmisk, dekorativt spill av form og farger. Brede penselstrøk satt opp mot hverandre med en sterk konturstrek, og minimalt med detaljer. Og en nærmest geometrisk oppbygging av motivene, gjerne hentet fra andre himmelstrøk, kjennetegner Revolds bilder.
Motiver han hentet under sine mange utenlandsopphold mellom husbygging på Nesodden som han valgte som bosted allerede i 1955.
– Men mitt første møte med Nesodden var langt tidligere, forteller Revold.
– Jeg bodde jo i Bærum, og som guttunger rodde vi over fjorden til Nesodden. Vi gikk i land på Signalen, men der møtte vi så mange merkelige og skremmende personligheter at vi fossrodde alt vi maktet tilbake til det trygge Bærum, smiler han lurt.
Om det var dette som førte til at han senere valgte Nesodden som bosted tror han ikke. Det var nok heller de lave tomteprisen som lokket.
– Som kunstner blir man jo på en måte en slags outsider i nærmiljøet, men jeg fant jo også mange forbundsfeller. Og det sosiale livet blant kunstnerne var nok ennå mer utpreget tidligere. Ofte varte festene i to-tre dager, og jeg kan jo forstå at kona, som var i vanlig jobb, kunne bli litt irritert når hun kom hjem, og vi satt der på tredje dagen og festet. Men det var en hyggelig tid, smiler Revold.
Han kan også fortelle at Theaterkafeen i Oslo holdt dørene åpne for nesoddfolk en halv time lengre enn vanlig åpningstid på grunn av båtrutene.
– Det var mange som kalte Torborg Nedreaas’ hus på Blylaget og mitt hus for de to innerste bordene på Theaterkafeen. Det var der festen fortsatte etter at vi hadde forlatt kafeen og tatt siste båt ut til Nesodden, forteller Revold.
Men mellom slagene på halvøya hentet Helge Revold inspirasjon til nye motiver. Arbeider han festet på lerretet under andre himmelstrøk, og bearbeidet videre i atelieret hjemme.
– Noen ganger klarer jeg å hente igjen stemningen fra stedet, andre ganger ikke, forteller Revold, som kanskje ikke har en like stor produksjon som tidligere, men som alltid leverer arbeider til de lokale utstillingene.
– Jeg må få lov til å si at det arbeidet Nesodden Kunstforening gjør i Galleri Vanntårnet, og da spesielt Turid Helgesen, står det stor respekt av. De har maktet med få midler å gjøre Vanntårnet til et betydelig utstillingslokale. Et galleri som også er blant dem som selger best her til lands, mener Revold, som under årets Kulturisten-utstilling er representert med tre arbeider.
BILDE: Helge Revold legger siste hånd på et motiv han har hentet i Marrakesh i Marokko. Foto: Trond Folckersahm
