Søndag er det full pakke og spennende kulturmiks på Hellviktangen med eventyrstund for barn, vernissage med kunstneren Lars Aurtande og fortellerkafé for voksne.
Det starter klokken 16 med eventyrstund for barn, der Fanny Parow Knill spiller på keltisk harpe og forteller.
Fanny vil også være vertinne for fortellerkafeen som starter klokken 19 med temaet MOT, og de har invitert Linda Mathisen til å fremføre fortellingen «En engel på badet». En fortelling om et storslått og lysende møte, om å miste fotfeste, fly og falle, om forvirring og mørke, og en lang vei for å forsøke å forstå og finne mening – flettet inn i et eventyr om en forvillet prinsesse.
Mellom disse to begivenhetene er det vernissage klokken 18 for kunstneren Lars Aurtandes utstilling.
Selv forteller kunstneren:
«Når satt du sist på en trestubbe? Er det lenge siden holdt rundt en trestamme? Kjente du den ru barken klø mot huden og følte deg i ett med naturen?
Jeg har alltid vært tiltrukket av eventyr, fabler og andre visuelle historiefortellinger. Det er viktig for meg å lage bilder som vekker undring og har evnen til å innebære flere mulige utfall – sett fra betrakterens synspunkt. Bildet skal ikke bare speile øyeblikket, men få betrakteren til å reflektere over hva som har skjedd og hva som kommer til å skje videre.
Visuelle samtaler mellom betrakteren og motivene.
Tegningene mine er umiddelbare – direkte utført på papir med sort tusj – uten noen som helst form for skissearbeid. Det er fordi jeg ikke ønsker noen form for selvsensur i prosessen. Ideer og motiver får fritt utløp ned på papiret.
Silketrykkene mine er en videreforedling av tegningene.
Jeg er mye i skogen, og har beveget meg flere tusen kilometer på stier i Nordmarka og på Nesodden de siste årene. Der noe fanger interesse stopper jeg opp, studerer og kanskje tar noen bilder. Dette er den største inspirasjonen jeg tar med meg når jeg tegner.
Bla. min sterkt voksende fascinasjon for trestubber- disse flotte skogsskulpturene som soppbevokste blotter seg mot oss. Åpne, halshugde trær som strekker seg opp fra bakken som om de gisper etter luft. Det glatte runde snittet med årringene som røper treets alder, mot den grove værbitte barken. Kontrasten mellom det naturlige og det tydelige sporet av menneskelige interaksjon med naturen er svært symbolsk og tydelig.
Yggdrasil er i Norrøn mytologi symbolet på verden og livet. Stubben er i mine øyne, kanskje det dystopiske symbolet på hva vi har i vente foran oss.
