Av Trond Folckersahm
Værgudene var ikke nådige, kunne kanskje vært tittelen på denne artikkelen? Men kanskje de egentlig var det. Muligens var regnet en venn i denne sammenhengen. Trolig ville det ikke blitt den samme konserten uten regntunge skyer, publikum som klumpet seg sammen i små kolonier med prosecco og økologiske herligheter i påvente av at artisten skulle entré scenen. De brennende kubbene foran scenen preparert samvittighetsfullt etter oppskrift fra ”Den store bålboka”, var også med på å skape denne helheten sammen med Lindehagens frodiggrønne vegetasjon og små tablåer til å hvile øynene på.
Etter hvert Sondre Lerche, alene på scenen, med en klassisk halvakustisk jazzgitar med cut-away og fyldig klang i magen. Med et repertoar som spente fra karrierestart og fram til det ferskeste fra låtskriverens hånd. Alt framført med sikker musikalitet og presis dynamikk. Publikum tok i mot med glitrende forventningsfulle øyne i respektfull avstand til scenen. Men likevel med en dedikasjon til materialet som førte til allsang allerede i fjerde nummer.
Artisten selv var også tydelig i godt slag og fornøyd med å være tilbake på velkjente tomter på Nesodden, og ikke minst i Lindehagen, som han ikke kunne få fullrost.
– Et fabelaktig sted. Jeg setter stor pris på konsertarenaer som er annerledes, småpludret den tidligere genierklærte artisten mellom perlene som tok publikum med på reise gjennom Lerches særegne musikalske landskap. En verden der funk, jazz og pop smelter sammen til en velklingende helhet, og som har gitt artisten det renommeet han så vel fortjener.
Vi må heller ikke glemme det sjarmerende innslaget med Lerches eks-svigerfar, nesoddingen Trond Romstad, som trakterte både Lerche-låter og tangorytmer på ”flenga”, som den henfarne jazzpianisten Øistein Ringstad karakteriserte trekkspillet som.
Lindehagen fikk også bevist sitt potensial som konsertarena for større arrangementer. Denne gangen hadde rundt regnet 400 publikummere funnet veien til hagen, som uten problemer vil kunne romme langt flere. De fleste så ut til å trives i denne grønne lungen, unge som eldre. Og arrangørene gjorde sitt ytterste for at det skulle bli en hyggelig opplevelse. Litt rusk i logistikken kan tilskrives debuten som arena for så mange, en del av opplæringsprosessen, og var for småtteri å regne i denne sammenhengen.
– Jeg er veldig godt fornøyd med at så mange har funnet veien hit. Det er positivt, smiler en godt fornøyd arrangør, Dag Christian Klevås Rye, mens han løper hektisk mellom billettsalg og serveringssted.
Fornøyelsen var ikke bare på hans side. Vi venter i spenning på neste ”happening”.
Bilde: Sondre Lerche og eks-svigerfar Trond Romstad var i godt slag og leverte musikalske høydepunkter. Foto: Trond Folckersahm