Av Marius Morstøl Jenssen
Ubemannet
Fyrvesenet oppførte den første frittstående tåkeklokka i Norge i 1883 på Nesoddtangen, men det ble bygd bare tolv langs hele Norskekysten. I Oslofjorden er det to utenfor Drøbak, på Elle og Søndre Langåra, én er på Rødtangen i Hurum i innseilingen til Drammensfjorden, en er i innseilingen til Tønsberg og en står litt nedslitt og forfallen på Signalen-tomta på Nesoddtangen.
Det unike med de såkalte frittstående tåkeklokkene er at de ikke var lokalisert på et bemannet fyr, og de gjerne ble oppført nær eller på fastlandet der det var smult farvann for at lyden av sjø ikke skulle overdøve lyden fra klokka. Når da Nesoddbåtene seilte inn, kunne de slå av maskinen, og lytte til hvor lyden kom fra.
Sveitserstilen
Tåkeklokka på Signalen ble bygd med et urverk med lodder, der drivverket måtte trekkes opp av en tilsynsmann i nærheten. De første tilsynsmenn på Signalen var fiskerfamilien Magnus og Laurenze Berntsen fra Søndre Hatt, og senere Johan Jacobsen fra Nesoddtangen gård.
Selve klokka hang fast under et tak som var bygget i sveitserstil med et karakteristisk bratt tak. Taket stod på fire kraftige bærestolper på underdelen. Grunnflaten var cirka 4×4 meter med en høyde på 10 meter. Lyden ble laget ved at en hammer slo på klokkens ytterside og klang hvert 15. sekund når det var dårlig sikt på fjorden. Fargen var sannsynligvis okergul opprinnelig. Samme året som tåkeklokka på Signalen kom på plass i 1883, ble Oslofjordens første fyrlykt plassert i sjøen i samme området. Fyrlykten ble bygd i tre, men i 1902 ble den erstattet av den støpejernlykten vi ser der i dag.
I 1927 ble både tåkeklokka og fyrlykta på Nesoddtangen koplet opp til det kommunale strømnettet. I tåkeklokka ble det satt inn en elektrisk motor i stedet for urverk og lodder. Klokka kunne derfor etter hvert koples opp fra steder lenger unna som Ildjernflu og Oslo havn. Og så ble taket i sveitserstil fjernet. Tåkeklokka fikk over seg et tak med svak helning, som er taket vi ser der i dag.
– Nesodden tåkeklokke var, da den var den første, bygd som en pilot med rette vegger og med et lite tilbygg. Nesten samtlige øvrige som ble bygd ble standardisert med skråstilte vegger uten tilbygg. Elle og Søndre Langåra er eksempler på disse. Nesodden tåkeklokke var for øvrig særdeles særegen i sin arkitektur; sveitserstilen var utpreget betydelig mer enn på de øvrige. Ombyggingen til dagens tak skjedde mellom 1938 og 1950. Dagens flate takkonstruksjon har ingenting med en original tåkeklokke å gjøre og representerer derfor ikke denne særegne delen av vår kystkultur, sier styremedlem André Schau i Norsk fyrhistorisk forening, en frivillig kulturvernorganisasjon som så sent som i april i år mottok EUs gjeveste kulturminnepris Europa Nostra som de eneste her i landet, ved siden av Statens vegvesen for utviklingen av Kongeveien over Filefjell.
Klang over bluferdigheten
Historiene rundt tåkeklokka er mange. Muren vi i dag ser under tåkeklokka er rester etter en lang og kostbar mur fra hotell Signalens storhetstid. Navnet Signalen kommer etter den optiske telegrafen som stod på tomten på 1800-tallet. Hotell Signalen ble oppført av restauranteier Olav Andersen fra Kristiania og åpnet i 1900. Det var gjerne sosieteten fra Kristiania som overnattet på hotellet som var over tre etasjer høyt, oppført i dragestil med Østerdalstømmer. Det fulgte med et stort anneks på 100 kvm i tre etasjer, badehus, tennisbaner og en opparbeidet strandpromenade. Så skjer katastrofen: hotellets hovedbygning brenner ned til grunnen i 1914. Noen klarer likevel å opprettholde en drift i mange år i det andre bygget. I 1940 overtar tyskerne dette bygget, men etter krigen blir det blant annet rekreasjonshjem for hustruer etter frontkjempere og senere for flyktninger fra Finnmark. I cirka 1960 ble bygget revet.
Under Tåkeklokka, i muren som vi i dag ser mot dagens buss- og båtterminal, ble det under hotellets glanstid bygget en dør inn til en tunnel som gikk videre til hotellet. Bluferdigheten var stor på begynnelsen av 1900-tallet, og ingen skulle se noen skifte og helst ikke i badedrakt. Døra i muren kunne man krype inn i helt fram til 1987, da den ble murt igjen. Samme året klang tåkeklokka for siste gang som navigeringshjelp for båttrafikken.
Historien om Tåkeklokka inngår i Nesoddguidens serie om kulturarven på Nesodden.
Bildetekst:
Kvinne og mann inntil gjerdet ved fjorden på Signalen i juli 1903. Tåkeklokka i sveitserstil og støpejernlykten i vannet ses også. Foto: DigitalMuseum, Norsk folkemuseum.
