Statsteatret skuffet på ingen måte da sjette del av 10-logien rettskrivningen av historien om Norge 1066-2066 «1930 – Diktatoren», ble vist som en del av Kulturistens nachspiel i Samfunnshuset fredag.
Det ble en frekk, fornøyelig, morsom og velspilt forestilling mot et dystert og tidsaktuelt bakteppe publikum fikk oppleve. Lattersalvene satt løst, publikum var med på notene i absurditetene som utspant seg. Skuespillerne leverte prestasjoner av høy klasse i sine mangslungne roller. Kort oppsummert en fornøyelig halvannen time med teaterkunst fra øverste hylle.
Men bak den ytre handlingen om teatersjef Sven Elvestad, ligger det et dystert bakteppe. Elvestad og teatret er på konkursens rand etter flere forestillinger som har gått i vasken. Men i siste øyeblikk kommer en reddende engel inn fra høyre. Med store seddelbunker og sterke føringer om en hyllest til tidens store norske leder, Vidkunn Quisling, bidrar hun til å gi ensemblet og teatret nytt liv på bekostning av kunstnerisk integritet og kvalitet.
Selvsagt oppstår det noen motforestillinger, og ensemblet er splittet, men lar seg etter hvert overbevise og følger strømmen mot facsismen, som så mange andre gjorde.
Det er bare å berømme Statsteatret for å ha levert nok en ypperlig forestilling med humor og ellevill spilleglede, men som også er en tankevekker.
Bilde: Kim Sørensen, Cato Skimten Storengen, Linda Mathisen og Per Kjerstad glitret på scenen i Samfunnshuset. Foto: Trond Folckersahm
