En kulturhistorisk akevitt

Av Marius Morstøl Jenssen

Sisselrot, eik og blæretang er de unike lokale ingrediensene i Nesodden Premium Aquavit som ble lansert i 2014. Nå har denne akevitten blitt tilført ekstra krydder av appelsin, karve og nellik, noe som gir den en fyldigere og mer tradisjonell julesmak i tillegg til å bevare den kulturhistoriske smaken av Nesodden.

Lokal innsats

– Det er innsatsen fra lokalbefolkningen og bruken av lokale ingredienser som gjør akevitten vår til en unik smaks- og kulturhistorisk opplevelse fra Nesodden, sier president Steinar Flåtteng i Nesodden Akevittens Venner (NAV).

Den nye Nesodden Premium Juleaquavit har ikke smaken av granbar for å ønske julen velkommen, men den er krydret med appelsin, karve og nellik, og inneholder to gram mindre sukker per liter enn Premium, noe som gir den en sterkere og fyldigere smak og aroma som du vil forbinde med julen, men hovedingrediensene i juleakevitten er fortsatt sisselrot, eik og blæretang.

– Årets juleakevitt av Nesodden Premium er fortsatt mild, men er mer krydderpreget med karve og anis, med et hint av ristede mandler og tydelig appelsinkarakter. Den har en god fatkarakter, men har en rundere og fyldigere smak enn premiumen, påpeker presidenten.

Lageret til Vinmonopolet skal være tomt for juleakevitten, men den kan fortsatt kjøpes i flere av Vinmonopolets avdelinger.
– Vi ønsket å gjøre den nye juleakevitten spesiell, så det er kun produsert 1500 av den nye Nesodden Premium Juleaquavit, sier han.

Smaken av Nesodden

Sisselroten er en vanlig grønn plante over hele landet, men det er kun Nesodden Premium Aquavit som har sisselroten som dominerende ingrediens i drikken. Medlemmer av Nesodden Akevittens Venner ha vært på tur på Blylaget og plukket, klippet og vasket sisselrot som de har sendt videre til produsenten Det norske brenneri i Grimstad. Der lages et destillat av det som er samlet inn, som benyttes i produksjonen av akevitten.

Nesoddens lange kystlinje har NAV ivaretatt med å hente opp brunalgen blæretang fra sjøen.

– Noen av oss dykker og plukker opp blæretang. Det gjør vi utenfor spissen av Nesoddtangen, der det er fine strømmer som holder tangen ren og fin, sier Flåtteng, som i sin tid startet opp Norsk yrkesdykkerskole på Svestad.

Det er også satt til noe rødhyllblomst av moskusartfamilien, en blomst som finnes på Nesod-den og som regnes som en fremmed art i Norge.

– Det er faktisk en kuriositet at på 1200-tallet bodde det munker på Hovedøya som reiste til Nesoddhalvøya og beplantet både planter og urter som ikke naturlig hørte til her i landet, men som vi nå fortsatt kan plukke, sier han.

Noe annet som gir en ekstra dimensjon til Nesodden-akevitten er destillatet av eik som drysses over i akevitten, for på Nesodden går nordgrensen for den sammenhengende eikeskogen i Europa.

– NAV-medlem Leif Knardahl på Ruud gård, hogde for nesten femti år siden ned noen store eiketrær som fortsatt ligger på låven hans. Disse trærne er tørre, og fantastiske å bruke i akevitten. Trærne begynte å vokste opp for flere hundre år siden, så det vi krydrer med har hundrevis av år med kulturhistorie i seg, smiler Flåtteng.

I akevitten er det selvfølgelig også potetsprit, som er et krav for all norsk akevitt. Drikken lagres på eikefat, det vil si tidligere sherryfat av eik som er kjøpt inn fra Sør-Europa, og den lagres i minst seks måneder, som gir den en mer moden og avrundet smak.

Kulturvern

Nesodden Akevittens Venner (NAV) har over hundre betalende medlemmer. De arrangerer fellesturer for å samle inn sisselrot på Blylaget. Det holdes foredrag, quiz, prøvesmakinger, hyggeaftener og turer. Hvert år besøker de Akevittfestivalen på Gjøvik, og det kan nevnes at mesterkokken Eivind Hellstrøm i oktober 2015 under sin festtale ga en spesiell og rosende omtale av Nesodden-akevitten.

Nesodden Akevittens Venner er en frittstående regional venneforening tilsluttet Norske Akevitters Venner (også de med den edruelige forkortelsen NAV), som på landsbasis har over 7.000 medlemmer. NAV er igjen tilsluttet Norges kulturvernforbund, som ivaretar interessene til frivillige kulturvernorganisasjoner med totalt 230.000 medlemmer.

– Norske Akevitters Venner er medlemmer i Norges kulturvernforbund fordi de representerer en viktig del av kulturarven vår, nemlig mat- og drikkekulturen. Kulturvernforbundet har i dag 24 medlemsorganisasjoner som bidrar til vern og videreføring av kulturarven innenfor sine ulike områder. De utgjør mangfoldet i kulturarven vår og er en viktig del av et historisk bilde, sier generalsekretær Toril Skjetne i Norges kulturvernforbund.

Av andre medlemmer av Kulturvernforbundet er blant andre Norges husflidslag, Fortidsminneforeningen og Landslaget for lokalhistorie.

Nesodden Akevittens Venner ble stiftet 6. mai 2013. I formålsparagrafen heter det:

«NAV skal i beste mening arbeide for ivaretagelse av vår særnorske kulturarv, akevittene, og deres tilhørighet til den norske potetsprit, og videre den kjærlige og behørige videreforedling, blant annet lagring på eikefat. Denne gode tradisjon oppstod en gang på 1800-tallet. NAV ser det som sin store oppgave å fremme denne høyt skattede og edle drikk, og ytterlig befeste dens selvfølgelige plass på bordet innenfor vår stolte og tradisjonsrike særnorske mat- og drikkekultur, samt hindre ukulturell omgang med samme.»
Nesoddens første akevitt ble offisielt innviet på Flasken lunsj- og vinstue på Flaskebekk 27. september 2014 av ordfører Nina Sandberg:

– Dette er en av Nesodden-historiens største begivenheter, sa hun begeistret i talen sin.

Kulturhistorisk markerer Nesodden Premium Aquavitene Nesoddens særpreg av kyst- og landområder med lokale smakstilsetninger av sisselrot, eik og blæretang og med betydelig frivillig innsats fra lokalbefolkningen.

Denne artikkelen inngår i Nesoddguidens serie om kulturarven på Nesodden.

Juleaquavit 2016: Styremedlemmer i Nesodden Akevittens Venner viser fram sisselroten fra Blylaget som de bruker i Nesodden-akevitten. Fra venstre: Nina Holum, Petter Grøstad, Petter Engebretsen, Steinar Flåtteng og Gry Skurdal. To fra styret var ikke til stede: Petter Hagen og Kjetil Haagensen. Foto: Marius Morstøl Jenssen