Av Trond Folckersahm
– Nesodden er et fantastisk sted. Kommunen har et lokalmiljø som er gøyalt, spennende, inspirerende og det lar seg gjøre å få satt ideer ut i praksis, sprudler fabrikksjefen.
For jenta med oppvekst i Aurskog/Høland, og karriere som teaterpedagog i hovedstaden, har tatt Nesodden med storm etter at hun etablerte seg her ute med to barn og en samboer som tilhører den innerste kjerne av Nesoddens urbefolkning.
– Det gjorde godt å flytte til et litt mindre sted etter mange år i Oslo. Alt kommer tettere på og kommunikasjonslinjene er ikke så lange. Det gir muligheter til å gjennomføre prosjekter på en helt annen måte. Det er også positivt at Nesodden kommune heier oss og vår virksomhet fram, men selvsagt hadde det også vært fint med økonomisk bistand, selv om jeg vet at kommunen har mange hull å dytte pengene i. Men jeg står på og maser, og blir kanskje av noen sett på som henne som alltid er på hugget, mener hun.
Veien mot Nesodden
Teaterkarrieren startet hun i lokalmiljøet med skoleoppsetninger. Deretter ble det Musikk, dans og drama ved Lillestrøm videregående skole etterfulgt av ett år på folkehøyskole med dans som tema, og to år på Bårdar, før hun bega seg ut på de skrå bredder.
– Jeg var med i en rekke forskjellige teateroppsetninger på ulike scener. Husker spesielt Ibsen-året, da fikk jeg en rolle som seterjente i oppsetningen av Per Gynt ved pyramidene i Kairo. En stor produksjon og et spennende prosjekt, forteller hun.
Men dette førte også til et vendepunkt. Margrete ville ikke bare stå på scenen. Hun ville være med i den skapende prosessen som instruktør, regissør, manusforfatter og alt det som hører med til faget.
– Men bakgrunnen som utøvende skuespiller var god å ha i bakhånd. Den hadde gitt meg et innblikk i hva som kreves og erfaringer jeg kunne ta med meg videre.
Kunnskap som ble utviklet ytterligere med teaterfaglig utdanning på universitetsnivå og en rekke frilansoppdrag som regissør og instruktør før hun fant veien ned til Aker brygge og tok Nesoddbåten ut til halvøya.
Snøballen rullet
Det tok ikke lang tid før hun var i gang med teatergjerningen her ute heller.
– Av en eller annen grunn hadde revysjefen for Russerevyen 2013 hørt om meg. Hun ringte og spurte om jeg kunne være interessert i regijobben, og så var jeg i gang. Ble kjent med masse ungdommer og fikk et lynkurs i Nesodden, forteller hun.
Senere fikk hun nyss om at teatervirksomheten til Kulturskolen skulle avvikles samtidig som det kom henvendelser fra mange både barn og foreldre som ønsket et teatertilbud.
– Og sånn helt spontant, uten planlegging og uten å tenke meg om, satte jeg inn en annonse som fortalte at jeg skulle starte opp kurs etter høstferien, og dermed tok det bare av. 35 unge meldte seg på, og det første kurset var en realitet.
Men til tross for at ideen kom forholdsvis spontant, var det ambisjoner bak og tanker om å gjøre dette på en skikkelig og profesjonell måte. Dermed ble Nesodden Teaterfabrikk etablert og ballen begynte å rulle for fullt.
– Vi satte opp en adapsjon av Jul i Blåfjell som vårt første prosjekt. Det ble vist for venner og familie, og plutselig kom det flere teaterspirer som meldte sin interesse for kurs, og elevantallet doblet seg flere ganger. En rullende snøball vi ikke hadde kontroll på. Det ble flere oppsetninger, og her må jeg takke foreldre og foresatte som har vært med på å gjøre dette til hva det er, understreker Margrete.
Gruppetenkning
Dette med fellesskap og tilhørighet er en av hovedtankene til Nesodden Teaterfabrikk. Samhørighet, og det å være en del av en helhet. Elementer som skaper dynamikk i en gruppe.
– Vi er en gjeng og alle skal være en del av gjengen. Vi har egen sang, like hettegensere og eierskap til det vi driver med. Dette skal vi videreforedle og utvikle. Alle skal føle at de er med på noe, noe som ikke stopper opp, noe som tvinger seg fram og resulterer i spennende og levende forestillinger, bobler fabrikksjefen med engasjement.
En gruppedynamikk publikum virkelig har fått oppleve gjennom forestillingen Krystallfolket. Den har vært vist to ganger så langt, og er tenkt som en årlig produksjon som stadig vil utvikle seg og klatre mot nye høyder.
– Det var kjempegøy da denne ideen dukket opp. Vi skulle lage en egen juletradisjon for kommunen som er relatert til Nesoddens fortid som isprodusent. Takket være at vi ble tildelt midler fra Sparebankstiftelsen, har det vært mulig for oss å videreutvikle konseptet etter urpremiéren i 2015, og i år skal vi sette opp en ytterligere forbedret utgave av Krystallfolket, lover Margrete.
Vil samarbeide
Margrete kan heller ikke beskyldes for å mangle ideer. Det bobler av kreativitet under den blide overflaten. Lokalbefolkningen har jo fått anledning til å bli kjent med Scensommer, teaterskolen for barn på Nesoddtangen gård og Teaterfabrikkens kompani , et semiprofesjonelt konsept der voksne med teaterbakgrunn får lov til å utfolde seg, som i Prinsessen som ikke fikk klatre i trær, som ble satt opp på Nesoddtangen gård siste sommer.
Men allerede nå på vårparten blir det en mulighet til å oppleve forestillingen Nøstet i Samfunnshuset. Den handler om mobbing og dem som betrakter trakasseringen fra sidelinjen uten å gripe inn. På agendaen står også Aladdin, som blir en storslått forestilling. Publikum får også i løpet av året anledning til å stifte bekjentskap med Robin Hood, som Teaterkompaniet står bak.
Dessuten byr Teaterfabrikken på Teaterverksted, Showkor, Teaterlek, Kompaniet, Scensommer og en rekke andre tiltak. Blant dem etableringen av en egen scene i den gamle vaktmesterboligen på Fjellstrand skole. Det er bare å følge med framover.
– Vi ønsker å gi et bredt tilbud til lokalbefolkningen, men samtidig ikke vokse så fort at det går ut over kvaliteten. Vi ønsker også å samarbeide med andre og jobbe på tvers av de eksisterende konstellasjonene. Skape estetiske opplevelser på høyt nivå med et godt visuelt uttrykk og god stemning. Gode opplevelser på alle plan, understreker Margrete Bratberg-Grøstad.
Bilde:
Margrete Bratberg-Grøstad vil gi både voksne og barn teateropplevelser av høy kvalitet gjennom sitt arbeid med Nesodden Teaterfabrikk. Foto: Trond Folckersahm
