Av Trond Folckersahm
Noen har fryktet at vi skal få et Manhatten Skyline på tuppen av Nesodden. Det vil nok neppe skje. Men vi kan med stor sikkerhet fastslå at vi har vårt eget Broadway på halvøya.
Med musikk som spente fra Rodgers og Hammerstein til David Bowie, fikk en fullsatt Skoklefaldsal et innblikk i livet til barnehjemsjenta Annie. Et liv med en trist start, men med en lengsel mot noe bedre, og som til syvende og sist kulminerte i glede og livslyst.
En livslyst og glede Nesodden ballettskole til fulle hadde maktet å gjenskape. Det ble en forestilling der tilbakemeldingene fra publikum etter teppefall røpet at dette var noe av det beste de noen gang hadde opplevd. Utsagn det på ingen måte er noen grunn til å motsi, og som kommer fra et kresent nesoddenpublikum med nese for kulturelle begivenheter.
Det er jo en kjent sak at ballettskolen gjennom en mannsalder har levert en lang rekke flotte oppsetninger. Men det er gjort noen grep det siste året som har løftet forestillingene ytterligere. Raskere tempo, mer dynamikk, et kresent musikkvalg og kanskje enda mer spilleglede er noen av elementene som kjennetegner dagens oppsetninger.
I ”Annie” fikk vi virkelig oppleve hva danserne, fra de minste og opp til de eldste, har fått med seg i løpet av vårsesongens klasser. Gjengen med dyktige pedagoger har definitivt klart å hente ut det beste av mannskapene. Det var høyt nivå i alle ledd og en spilleglede som ga salen varme i en så langt hustrig mai måned. Fargerike kostymer, spennende kulisser, solid lyd og delikat lyssetting var selvsagt med på å gjøre dette til en festforestilling, og ballettskoleleder Mona Svenneby hadde som vanlig koreografert forestillingen med et sikkert blikk for hva som fungerer.
Siste mulighet til å få med seg oppsetningen er i dag 14. mai, kl. 16.00 på Steinerskolen.
Foto fra forestillingen: Trond Folckersahm
Se flere bilder på Nesoddguidens facebookside