Av Trond Folckersahm
I en e-post til Nesoddguiden forteller hun om stunden hun tilbrakte sammen med den sjeldne gjesten.
”Jeg skulle gå bort til vinduet og tenne et lys for å takke for dagen. Og der, rett utenfor nede på plassen min står gaupa og glaner. Hun stirrer rett på meg og bare står der så majestetisk og selvfølgelig. Jeg kjenner det som at hele kroppen min får en sterk elektrisk spenning som bølger gjennom armer og mage og opp i hodet. Føttene brenner og jeg ser og ser. Og gaupa ser og ser på meg. Jeg har all verdens tid, og roper inn til dattera mi som kommer ut i stua og ser. Vi har all verdens tid og gaupa fortsetter å stirre på oss begge to.
Jeg har all verdens tid til å spørre dattera om hun kan hente kamera, og jeg tar bilder. Jeg har all verdens tid og gaupa stirrer tilbake, og tusler litt rundt på gårdsplassen min, setter seg rolig ned ved bilen og stirrer. Jeg har all verdens tid og går opp på terrassen, åpner døra og får tatt enda flere bilder. Gaupa ser meg og er helt rolig. Hun er stor, vill og gylden. Hun beveger seg akkurat som en løve på film fra savannen. En lyd fra nabolaget gjør at hun trekker seg tilbake mot skogen igjen. Tiden er over. Min tid med gaupa. Takk for denne dagen”.
Redusert jakt
I Norge er gaupejakta rett rundt hjørnet. Den starter opp 1. februar. Men alt ligger til rette for at gaupa som besøkte Liv Nome fortsatt vil leve trygt dersom den holder seg i Oslo- og AkerShus-området. Det er nemlig ikke gitt fellingstillatelse for noen dyr i disse to fylkene i 2017.
På landsbasis er det gitt rom for å felle 52 dyr. Noe som er 30 færre enn i fjor. Bakgrunnen for dette er at Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe i Norge, og disse er fordelt på sju av åtte forvaltningsregioner for rovvilt. I 2016 ble det før jakten startet 1. februar registrert 52 familiegrupper på landsbasis, og bestanden er dermed under det nasjonale bestandsmålet.
Dette er en nedgang på 14 prosent sammenlignet med året før, og vi må tilbake til 2004 for å finne et år med færre dokumenterte familiegrupper på landsbasis.
– Årsaken til lavere kvote er en generell bestandsnedgang, spesielt i region 2 Sør-Norge og 3 Oppland, sier Knut Morten Vangen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.
Fakta om gaupe
Gaupa er det eneste kattedyret som lever vilt i Norge. Den er en rask og effektiv jeger og spiser hovedsakelig hjortevilt.
Hannene veier i snitt cirka 23 kilo, og hunnene i snitt cirka 17 kilo. Det er svært sjelden at individer veier over 25 kilo.
Gaupa kan bli opptil 1,2 meter lang og den har en kort hale med svart tupp. Hodet er rundt, med lange øretufser og kinnskjegg, og beina er lange med store pelskledde poter, som er godt tilpasset snø om vinteren.
Pelsen er dekket med mer eller mindre tydelige svarte flekker. Om vinteren er den tykk og gråhvit, mens den om sommeren er tynn, glatt og rødbrun med hvit buk.
Smygjeger av rang
Gaupa spiser hovedsakelig hjortedyr der disse er tilgjengelig, og de viktigste byttedyrene er rådyr og tamrein. Sau kan også være et viktig byttedyr for gaupa i sommerhalvåret. Den spiser også mindre dyr, som hare, fugl og rev.
Kattedyret smyger seg inn på byttet og angriper med noen få, raske sprang. Gaupa er en svært rask og effektiv jeger, men til gjengjeld ikke særlig utholdende. To av tre vellykkede jaktforsøk blir avsluttet etter mellom bare 20 og 30 meter, og det er sjelden at en vellykket jakt går over 100 meter.
Gaupa foretrekker å spise kjøttet ferskt og hamstrer derfor ikke etter jakten. Hvis den ikke blir forstyrret, kan den ofte bli ved et kadaver til det meste av kjøttet er spist opp.
Fødes med lukkede øyne
Omtrent 60 prosent av hunnene blir kjønnsmodne allerede i løpet av det andre leveåret. Parringstiden er i mars og hunnene går drektige i 70 dager. De fleste ungekull blir født i slutten av mai og begynnelsen av juni. Størrelsen på kullene varierer fra en til fire unger, men det vanligste er to til tre unger.
Ungene veier fra 300 til 350 gram når de blir født. De er velutviklede, men har lukkede øyne, som åpner seg først etter tre uker. Ungene vokser fort. De får morsmelk fram til de er mellom fem og seks måneder gamle, selv om de spiser fast føde allerede fra de er cirka åtte uker gamle.
I starten jakter mora i opptil 24 timer mens ungene fortsatt ligger i hiet. Når ungene er rundt to måneder gamle, begynner de å følge mora rundt i området. I perioden fra februar til mai skiller ungene lag fra mora, og de fleste vandrer bort fra området hvor de ble født.
Forsvarer reviret
Voksne gauper tilbringer tiden mest for seg selv i løpet av et år, og er kun sammen med andre voksne gauper når det er parringstid. De forsvarer sitt revir mot andre av samme kjønn, men det kan være stor overlapping mellom områdene til hann- og hunndyr.
Størrelsen på leveområdene avhenger av hvor tett det er med byttedyr. I områder hvor det er lite byttedyr, lever voksne hanner på i gjennomsnitt 900 kvadratkilometer, mens hunnene lever på 600 kvadratkilometer. I områder med høyere tetthet av byttedyr er leveområdene i snitt 600 kvadratkilometer for hannene og 300 kvadratkilometer for hunnene.
Kilder: Miljødirektoratet og Rovdata
Foto: Liv Nome
