Skal Norge som nasjon klare å møte de økonomiske utfordringene som vil melde seg i tiden framover, kreves et nasjonalt løft for å fremme interessen for yrkesfag. Det har de innsett nødvendigheten av ved Nesodden videregående skole.
På sikt vil oljeinntektene synke, og innleid arbeidskraft fra andre europeiske land vil på grunn av bedrede forhold og økning i antall arbeidsplasser i hjemlandet reise tilbake for å starte en ny karriere der. Konsekvensen av dette vil være at Norge blir et land bestående av akademikere og yrkesutøvere med allmennfagsutdanning, men med manglende kompetanse på yrkesfag. Derfor er budskapet om hvilke muligheter som egentlig åpner seg for dem som satser på en fagutdanning viktig å få formidlet både til foreldre og elever.
– Vi ser tydelig at det har vært en stor endring i interesseområdene og oppvekstvilkårene for barn og unge. Digitale medier har overtatt for praktisk kompetanse. Dette ser vi som et viktig område å gjøre endringer på. Svært få kjenner til alle de mulighetene som finnes dersom man velger yrkesfag, og hvilke veier man kan gå med et fagbrev i hånden, poengterer Lars Olaussen, avdelingsleder yrkesfag, helse og elektro ved Nesodden videregående.
Med et par tiår som yrkesfagslærer i bagasjen, har han både sett og følt endringene på kroppen, og er opptatt av å formidle kunnskap om temaet til de relevante fora.
– Vi må bidra til at elevene gjør riktige valg. I dag velger mange helt ubevisst allmennfag fordi alle andre gjør det. Konsekvensen er i mange tilfeller er at de dropper ut av skolen. Velger de yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag. Det gjelder i like stor grad jenter som gutter, mener Olaussen.
For å bidra til å løfte fram interessen for yrkesfag på nasjonal basis, har myndighetene iverksatt det de kaller Yrkesfagsløftet, innført karriereplaner for elever som begynner på yrkesfag og laget en tiltaksplan for Yrkesfagsløftet. Det satses også på det som kalles Yrkesfagslærerløftet, da yrkesfaglærere også er en mangelvare.
Disse tiltakene vil også medføre at enkelte videregående skoler må omstille seg, og ta inn flere yrkesfagelever enn tidligere, samtidig som ungdomsskolene må satse på utstrakt bruk av eksisterende rådgivningstjenester.
– Her er det mye upløyd mark. Oppgaven blir å sørge for informasjon til foresatte og også til næringslivet. Mange er ukjente med denne satsingen. I ungdomsskolene er det gjort tiltak for å bedre kunnskapen til elevene om at et finnes flere forskjellige retninger som peker fram mot en karriere og et yrke. Det hviler også et ansvar på politikerne om å framføre budskapet om bevaring av yrkesfagene og opprettholde tilbudet om yrkesfag på så mange skoler som mulig og ikke sentralisere denne formen for utdanning i alt for stor grad, understreker Lars Olaussen.
Bilde: Lars Olaussen, avdelingsleder ved fagutdanningen på Nesodden videregående skole, er opptatt av at elevene gjør et best mulig valg med tanke på framtiden, og samtidig påpeke at flere veier fører til Rom. Foto: Trond Folckersahm
