Den 4. utgaven av forestillingen «Krystallfolket» ble en helt annen opplevelse enn de tre foregående. Med noen kunstgrep hadde Nesodden Teaterfabrikk maktet å løfte forestillingen opp i en ny dimensjon.
«Krystallfolket» har blitt en tradisjon i førjulstiden på Nesodden. Det er en forestilling som har vokst fra år til år, og som stadig har blitt tilsatt nye ingredienser. Selv om historien og musikken i bunn og grunn er den samme, så har den årlige fornyelsen bidratt til at oppsetningen ikke har blitt statisk, men fortsatt er like frisk og engasjerende.
I år var lista lagt enda høyere. Det er første gang Nesodden samfunnshus ble benyttet som arena, og hvilken arena. Hele storsalen, fra gulv til tak, var dekket med bølgende stoff og stemningsskapende lys som ga en illusjon om at vi befant oss under isen i Krystalldammen. Publikum var samlet i midten av salen, og langs sidene var det satt opp små kafébord. Det var et helt annet Samfunnshus enn det vi kjenner fra før, og hele forvandlingsprosessen var gjennomført fra fredag kveld og til premièren som gikk av stabelen lørdag. En prestasjon i seg selv.
Det er også flott å se hvilken forvandling ensemblet har gjennomgått i løpet av disse årene. I år telte de ikke mindre enn drøyt 120 skuespillere som leverte en oppvisning i scenekunst verdig en nasjonal scene. Tekst og musikk sitter definitivt under huden, sanggleden og innlevelsen er unik, og hele forestillingen ble gjennomført på en fortreffelig måte. Ikke minst med tanke på at det er en ganske anselig gjeng med barn og unge som er involvert. Det er bare å gi stående applaus til alle impliserte, både hovedrollene og alle de andre krystallene og istappene.
Som sagt var kulissene spektakulære og dannet en vakker ramme rundt forestillingen. Lyd og lys fungerte helt etter skjema, og de ivrige damene bak symaskinene hadde maktet å kle opp det store ensemblet på en flott måte. Og sminkørene har sikkert hatt stor glede av å kunne boltre seg med både glitter og stas.
Selv om forestillingen i år var kortet ned til en halvtime, gikk ikke det på noen måte ut over opplevelsen. Det ble faktisk sånn at man etter teppefall ønsket å få mer. Da er mye oppnådd!
Det er også vel verdt å nevne at når vi får forestillinger på Nesodden med 120 på scenen, og i tillegg et publikum som nærmer seg 200, i et konsept som fortsatt er i vekst, spørs det om ikke noen et eller annet sted på Nesodden burde børste støv av planene om å få reist en scene verdig en kulturkommune.
Bilde fra forestillingen. Foto: Trond Folckersahm
Følger du linken under, kan du se flere bilder fra forestillingen:
