Et unikt funn gjort i Drøbak av Sonja Engebretsen fra Blylaget, viser at Nesodden har hatt større bredde som industrikommune enn tidligere antatt.
– Da jeg så flasken med etiketten og teksten Paradisbuktens Linjeakevitt, måtte jeg bare ha den, forteller Sonja Engebretsen.
Sammen med ektemannen Petter og et vennepar, var de på tur i Drøbak sist lørdag for å spise lunsj. Tradisjonen tro stakk de etter måltidet innom markedsbodene på Drøbak Torg for å se om det var noe spennende å finne.
– Jeg er interessert i kuriositeter, og samler både på spennende tomflasker og andre uodde objekter, forteller Sonja, og fortsetter:
– Da jeg fikk øye på flasken merket Paradisbuktens Linjeakevitt 1912, Produsent Fjellstrand vel, H/B Huldra og 1625-1645, skjønte jeg at jeg hadde funnet et virkelig klenodium.
Mye husflid
Det at produktet var produsert på Nesodden, og i dette tilfellet Fjellstrand, avslører enda en side av Nesoddens industrihistorie. Sopelimer og tova ullvarer står på listen fra før. Og det har vært utført mye husflid rundt i de tusen hjem.
Det ryktes at butikker på Nesodden med en grunnflate på størrelse med en fengselscelle i løpet av en måned solgte nok gjær til å brødfø en middelstor europeisk by, og sukkerleveransene kom med tankbil fra Tate & Lyle.
Men det var før i verden. I dag er det Nesoddakevitten som står for denne delen av industrien på halvøya. Den er produsert i henhold til alle lover og regler, og selges gjennom autoriserte butikker.
Etterforskning
Men hva så med denne Paradisbuktens Linjeakevitt. I og med at den er utstyrt med ordentlig etikett og på flasker med V i bunnen og Vinmonopolets offisielle logo på korken, må den trolig være produsert i et større antall, og til et spesielt formål. Men hvor skal man begynne å lete for å finne historien bak? Siden Paradisbukten er den idylliske badestranden på Fjellstrand, og Fjellstrand Vel står som produsent, måtte jo det være stedet å begynne. Etter litt ørkenvandring finner vi fram til Gjermund Enger på Fjellstrand.
– Jøss, har dere funnet en sånn flaske. Den har jeg vært med på å lage for mange herrens år siden, gliser han.
Sendt med Nesoddbåten
Og det viser seg om at antakelsene om at den er brukt til et spesielt formål stemmer.
– 1912 er stiftelsesåret til Fjellstrand Vel, og flaskene ble produsert i 1982 til velets 70-års jubileum. Produktet ble benyttet i forbindelse med jubileumsfest og skirenn. Rennet gikk fra Granerud til Grendehuset på Fjellstrand, og faktisk var det noen av deltagerne som brukte en fem-seks timer på den turen, ler Enger.
Råvarene til jubileumsdrikken ble funnet i et tavlerom på Oslo kjeksfabrikk der Enger var innom som elektriker.
– Der sto det kartonger stablet opp, og jeg ga beskjed om at det ikke var tillatt å oppbevare papp og papir i tavlerom. Vi sprettet en kartong, og der dukket det jammen opp tre 10-litere med 96 % sprit, ren som kremfløte. Disse tok jeg med meg ut til Nesodden, og tallene 1625-1645 inne i etiketten forteller at varene ble fraktet med Huldra fra Oslo til Tangen brygge i det tidsrommet. Dermed kunne vi kalle den Linjeakevitt, humrer Enger, som er glad for at saken er foreldet.
Jakten på essens
Da varene var ankommet Fjellstrand, ble alle krefter satt i arbeid for å få laget et ferdig produkt.
– Spriten ble blandet ned til 40 prosent. Foto ble tatt og etikett laget. Alt ble utført av folk fra Fjellstrand. Den verste jobben var å få tak i nok akevittessens. Jeg besøkte Alfa fabrikker og ba om tre liter essens. Det kunne jeg ikke få. Det var ikke tillatt å kjøpe så mye om gangen, ble jeg fortalt. Jeg måtte vente flere dager, og fikk til slutt utlevert seks halvlitersflasker med akevittessens. Vi samlet sammen flasker fra skuffer og skap, og fylte opp med godvare. Når vi ikke hadde flere flasker igjen, tømte vi resten i solbærtoddyen til skirennet. Produktet ble for øvrig brukt til flere fester, og den ble etter hvert så god at vi lagde noen flasker med rød etikett som en erstatning for den originale blå. Det var bare for å fortelle at dette var lagret vare, forteller Enger.
Nå er altså flasken trygt plassert på Blylaget, men hva med den videre skjebnen til klenodiet.
– Den bli vel her i samlingen vår, tror Sonja.
– Ja, hvis det ikke kommer inn et bud på den som nærmer seg en sydentur for to, skyter ektemann Petter Engebretsen inn.
Bilde: Sonja Engebretsen fra Blylaget fant et spennende objekt med en spesiell historie i en markedsbod på Drøbak Torg.
