Det er ikke første gang Jørn Simen Øverli inntar Hellviktangen med følge av den russiske dikterens rikholdige viseskatt. Forrige gang var den gangen det ble arrangert gratis søndagskonserter med kaffe og vaffelservering, og søndagstrøtte nesoddinger til de grader ble vekket til live av Jørn Simen Øverlis særdeles dynamiske presentasjon av materialet.
For Øverli legger ingen fingre mellom når han presenterer sitt repertoar. Med pondus, tilstedeværelse og hjerte for Vysotskijs skaperverk, bergtar han publikum uansett hvilken scene han inntar. Det er også grunn til å legge merke til Øverlis tekster. Vysotskij skrev selvsagt på russisk. Et språk fullt av bilder og metaforer. Inntrykk Øverli har maktet å overføre til norsk med dyptloddende presisjon.
Vysotskij selv ble ikke mer enn 42 år, men rakk likevel å sette dype spor etter seg i det gamle sovjetregimet. Han ble totalt neglisjert av staten og partiet, og fikk aldri adgang til et platestudio i Sovjet i sin levetid. Men takket være piratinnspillinger og illegale kassetter ble budskapet hans spredd ut blant befolkningen, som visste å sette pris på ham. Alle kjente til ham, alle kunne sitere ham, og kassettene hans ble til og med brukt som betalingsmiddel. Først etter sin død ble han tatt inn i varmen av president Gorbatsjov, og siden har populariteten fortsatt å vokse. Faktisk så mye at Vladimir Putin i dag siterer ham i talene sine.