Av Trond Folckersahm
– Jeg jeg regner med å bli ferdig utvendig i dag, men det gjenstår noe innvendig arbeid som jeg skal gyve løs på senere, forteller mannen som har stått bak rehabiliteringsjobben på Klokketårnet når Nesoddguiden kommer på besøk.
Det var to uker etter påske rehabiliteringen startet for fullt. Men da hadde Borud allerede brukt lang tid på å planlegge framdriften.
– Jeg begynte tankeprosessen og vurderingen av hvilke materialer som skulle benyttes rundt juletider i 2017, og i løpet av vinteren laget jeg et vindu før vi kom i gang med arbeidet for fullt rundt påsketider, forteller han.
Omfattende prosess
Etter hvert som arbeidet skred fram, viste det seg at rehabiliteringsprosessen ble mer omfattende enn forutsett. En mangelfull tegning var det eneste dokumentet som var tilgjengelig. Derfor ble erfaring og skjønn de vesentligste faktorene for gjennomføringen av prosjektet.
– Jeg tror ingen som ikke har vært med på arbeidet har kunnet forestille seg hvor omfattende arbeidet ville bli, og over hvor mange ulike faktorer som spilte inn. Den største utfordringen var nok alle vinklene jeg måtte ta hensyn til, og det å få alt til å henge sammen på en troverdig måte. Men jeg må jo si at jeg er passe fornøyd med sluttresultatet, sier han beskjedent.
Materialene som er benyttet under rehabiliteringen er av førsteklasses kvalitet, og alt ligger til rette for at Klokketårnet nå kan stå i 100 år til, eller mer.
– Men det fordrer selvsagt at det vedlikeholdes med jevne mellomrom og at eventuell slitasje og skader som måtte oppstå utbedres før det har gått for lang tid, påpeker Borud.
Kunnskapsoppdatering
Det er tradisjonshåndverk og rehabilitering som ligger hjertet nærmest hos mannen som i tillegg til å ha fagbrev i tømrerfaget også har hovedfag i litteratur fra Universitetet. Kanskje ikke den mest vanlige fagkombinasjonen.
– Men jeg får bruk for begge deler. Det snekkerarbeidet jeg utfører, fordrer jo mye tenkning og tilpasning. Derfor leser jeg bøker om gammelt håndverk for å få materialforståelse og innsikt i hvordan materialene oppfører seg under ulike forhold. Det er jo stor forskjell på de materialene som ble brukt tidligere og det vi får kjøpt nå. Gamle materialer var laget for å holde i 100 år, mens det vi får i dag kanskje holder i 20. Det har jo sammenheng med vekstforhold og tidspunkt for felling, forklarer Borud, som nå skal gyve løs på restaureringen av et badehus mellom Nesoddtangen og Oksval.
Bilde: Tømrer Eivind Borud sluttfører i disse dager rehabiliteringen av Klokketårnet og er klar for nye oppdrag. Foto: Trond Folckersahm