Av Trond Folckersahm
I 28 år har Mona vært en frontfigur i dansemiljøet på Nesodden. En innsats som har gitt lokalmiljøet 28 flotte Juleforestillinger, og etter hvert 10 like severdige Vårforestillinger. Tusenvis av elever har trådt sine dansesko for første gang og fått en innføring i dansekunstens hemmeligheter gjennom disse årene. Nye pedagoger har kommet og gått, og repertoaret har stadig utviklet seg etter hvert som nye trender har gjort sitt inntog i danseverdenen. Men Mona Svenneby har alltid vært der og stått som en klippe og som et fyrtårn for elevene. En institusjon som har ført dem på rett vei, og gitt dem en ballast de kan ta med seg videre i livet på helt andre arenaer enn dansegulvet.
Nå overlater hun stafettpinnen til Lena Arnesen som i 10 år har vært en sentral person i Nesodden ballettskoles styre, foreldregruppe og en aktiv bidragsyter i alt det praktiske arbeidet det medfører å drive en ballettskole. Offisielt tar hun over etter Mona fra 1. august, men arbeidet med å planlegge kommende sesong er allerede i full gang.
– Jeg har vært inne på tanken om å overlate skolen til andre tidligere, og det har vært på trappene uten at det har blitt realisert. Men nå fant jeg noen nye som var villige til å overta, og som også har de rette forutsetningene. Da falt alle brikkene på plass. Tidligere hadde jeg også med meg den nærmeste familien i arbeidet, men de har jo sine egne prosjekter å holde på med. Så sånn sett har jeg stått alene om driften de siste årene, selv om jeg har hatt god hjelp av styret ved skolen, forteller hun.
Nå skal hun blant annet bruke tid på å være mer sammen med familien. Men det er også andre prosjekter, langt unna ballettkunsten, som står på timeplanen framover. Hun er nemlig en historieinteressert person, med sansen for både nyere og eldre historie, og har noen oppgaver hun ønsker å ta fatt på i tiden framover, uten at hun ønsker å utdype det i denne omgangen.
– Det har jo også blitt vanskelige å drive enn tidligere. En del av de administrative rutinene er det også behov for å oppgradere og modernisere. Jeg er jo vokst opp i en helt annen tid, under andre forutsetninger, og har laget mine egne rutiner, så her er det sikkert ikke noe minus at det kommer inn noen som kan bidra til å fornye også denne siden av driften.
Jeg har jo heller ikke noe lyst til å bli en gammel tante med stokk, en slags sjuende mor i huset som skal undervise i streetdance og hiphop, smiler hun.
Nesoddens ballettskoles intensjon har i alle år vært å sette elevene i sentrum, gi dem adekvat undervisning med de best kvalifiserte pedagogene og se de unge utvikle seg. Denne målsetningen vil bli videreført også under den nye ledelsen, og Mona lover at hun ikke vil gi helt slipp umiddelbart, men fortsatt komme innom og bidra til at overgangen blir så smidig og strømlinjeformet som mulig.
– 28 år er jo en stor del av liv, når du ser tilbake, hva har disse årene betydd for deg og gitt deg?
– Det er jo et stort spørsmål. Det å drive Nesodden ballettskole har jo vært et livsprosjekt mer enn en tradisjonell jobb. Elevene har jo betydd veldig mye for meg. Det er egentlig årsaken til at jeg har holdt på. Jeg liker ikke å svikte mennesker. Det har sikkert en sammenheng med at jeg vokste opp med kunstnerforeldre, og det var derfor mange andre som bidro til oppveksten min. Derfor synes jeg at jeg står i en slags takknemlighetsgjeld til samfunnet, og dette har, sammen med omtanken for elevene, vært en drivkraft for meg, sier hun.
Hun forteller også at når hun først går inn i et prosjekt, så gjør hun det fullt og helt. Samtidig har friheten ved å være selvstendig gitt henne muligheten til å velge retning og plukke ut de forestillingene hun har ønsket å ha på plakaten. Noe som har vært viktig for å få ballettskolen til å bli det den har blitt i dag.
– Jeg har også lært veldig mye om mennesker, og det å tørre å ta sjanser. Selv om jeg liker å ha kontroll, har jeg lært å miste den og latt ting vokse fram av seg selv. Du kan si jeg har blitt friere som menneske og mindre redd for å dumme meg ut. Jeg har truffet mange mennesker, og på den måten fått mange venner. Det kan heller ikke stikkes under en stol at jeg er glad i kostymer og rekvisitter. Det å arbeide med dette gir farge i hverdagen. Og ikke minst har det å se barna utvikle seg, og det at de har hatt en oppgave å fokusere på og arbeide fram mot, gitt meg mye samtidig som det har vært en inspirasjonskilde også for meg.
Det er vel ikke noe som gjør meg så glad som når jeg hører at barna drar hjem og lager sine egne oppsetninger basert på den kunnskapen de har hentet og blitt inspirert av gjennom undervisningen. Det har også vært spennende å arbeide for å finne kombinasjonen mellom den finslepne teknikken og den fullstendig løsslupne kreativiteten. Det kan føre fram til et fullkomment sluttresultat, avslutter den avtroppende ballettskolelederen.
BILDE: Etter 28 år overlater Mona Svenneby Nesodden ballettskole til nye drivere. Foto: Trond Folckersahm
