Av Trond Folckersahm
De som besøker Samfunnshuset fredag, kan forvente seg en ellevill, sprudlende, humoristisk, tragikomisk og til dels historisk korrekt framstilling av en milepæl i norsk historie.
«1930 – Diktatoren», er den sjette delen av ti der Statsteateret har påtatt seg oppgaven med å gi publikum det de kaller en rettskrivning av norsk historie. Det hele startet med «1066 – Stamford Bridge», og siden har det gått slag i slag. En serie forestillinger som har høstet svært gode omtaler og strålende kritikker landet rundt.
– Det vi driver med er kanskje noe som kan karakteriseres som eksistensiell Monthy Phyton, sa Gard B. Eidsvold, da Nesoddguidens representant intervjuet ham i forbindelse med oppstarten av prosjektet.
Det er han, sammen med Yngve Sundvor, som henholdsvis produsent og skuespiller og regissør og kunstnerisk leder, som er den harde kjernen i dette ensemblet. Sammen med sin faste trupp av skuespillere tar oss med på denne reisen gjennom 1000 år av norsk historie fra 1066 – 2066.
I utgangspunktet er Statsteatret et friteater, som gjør alt selv og leier tilfeldige scener der de skal opptre.
– Friteater betyr at man aldri har fri, spøkte Eidsvold i det samme intervjuet.
– Det er ikke noe feil med institusjonsteatrene med fast lønn og store ressurser. Vi blir mer som et band som reiser på turné. Sammen blir vi enige om hva vi skal jobbe med og hvordan. Det betyr større frihet og gir et annerledes produkt.
«1930 – Diktatoren» lar handlingen utspille seg i teaterverdenen. Den mektige teatersjefen Sven Elvedal er konkurs. Teatret skal stenges, venner og kollegaer skal kastes ut i håpløs arbeidsledighet. Kulden fra 30-tallets armod fester uvegerlig sitt iskalde grep om dem alle.
Men, vent! Inn fra venstre kommer den barmfagre Hilda Hendriksen. Med henne følger det penger, men også uhyre sterke føringer. Hun har skrevet en hyllest til den nye politiske stjernen på himmelen, en mann ved navn Quisling. Kunne teatret være interessert i å framføre denne hyllesten? Etter mye om og men, takker Elvedal ja. Og fra den dagen er helvete løs. Verken livet eller teatret blir noen gang det samme. Veien mot premieren blir en reise i frykt, fordommer, intriger og brutal maktkamp.
De som så langt ikke har fått med seg Statsteaterets historiske oppsetninger, har også en unik mulighet til å oppleve disse i nær framtid. 22. oktober vil de fem første forestillingene: «1066 – Stamford Bridge», «1349 – Pesten», «1537 – Dansketid», «1814 – En western fra vidda» og «1880 – Amerika», vises som en ti timer lang Statsteaterfestival og teatermaraton på Oslo Nyes scene Trikkestallen 22. oktober. Forestillingene vil vises fortløpende bare med avbrudd av beinstrekk, matinntak og drikke.
– For at du skal få en eksklusiv anledning til å bivåne de fem første forestillingene, kliner vi til med en aldri så liten festival. Vi vet at din tid er knapp, det er jo så mye man skal ha gjort i denne verden, og det respekterer vi. Vi spiller derfor alle fem, på en og samme dag.
Og hvorfor i all verden skal du sette av en hel dag i historiens tegn? Jo, fordi du er smart, og vil bli smartere, og innser at dagens debatt ikke engang klarer å trekke linjene tilbake til forrige sommer, understreker kunstnerisk leder Yngve Sundvor.
«1930 – Diktatoren», Nesodden samfunnshus 14. oktober 2016 kl. 19.30
Bilde: Nesoddingene Yngve Sundvor (t.v.) og Gard B. Eidsvold, setter opp «1930 – Diktatoren» i Samfunnshuset som en del av Kulturistens nachspiel. Foto: Trond Folckersahm