Nesodding med hjerte for Dylan

Han er leder av Norsk dylanologisk selskab og var på Dylan-konsert i Las Vegas 13. oktober, samme dagen som Nobelprisen ble annonsert.

– Jeg sov i San Diego på vei til konsert i Las Vegas om kvelden da det tikka inn diverse sms-er midt på natten der, for klokka var jo 13 hjemme. Vi var flere fra Norge som hadde vært på Desert Trip med Rolling Stones, Neil Young, Paul McCartney, Bob Dylan og flere. Dylan kommenterte ikke prisen under Las Vegas-konserten, men han var mer utadvendt og blid på scenen enn vanlig, og så spilte han gitar på en sang for første gang på fire år, sier Daler.

Han mener at fordi Dylan er verdenskjent, blir han mer omtalt enn andre prisvinnere og omtalene blir ofte svært tabloide.

– Jeg skjønner på en måte reaksjonene fra folk som mener Dylan ikke burde få prisen, når de kanskje fra før av hverken liker stemmen eller musikken hans. Selv husker jeg at faren min, som hadde drevet bokhandel tidligere, midt på 1970-tallet, utbrøt følgende da et bind av Verdens litteraturhistorie fra Bokklubben Nye Bøker hadde et bilde av Dylan på omslaget sammen med andre litterære størrelser:

«Hva i huleste gjør han der?»

«Jeg har fortalt deg lenge at du bør lese tekstene hans», svarte jeg.

Sangen og teksten

– Den viktigste grunnen til at jeg synes Dylan fortjener prisen er at han når fram til veldig mange mennesker på ulikt vis. Hver enkelt vil gjenkjenne noe i sitt liv og referanser, og tenke gjennom det. Han setter ord på noe de selv har tenkt. Det synes jeg er storheten hans. For eksempel sier noen at «Not Dark Yet» er en trist sang fra en gammel mann som snart skal dø, mens jeg heller blir glad av å høre den, for jeg tenker mer på at det ikke er mørkt ennå, det er noe igjen, sier Daler.

Dylan er kjent for å variere tekstene sine og arrangementene. Det skaper stadig nye opplevelser for lytteren.

– Jeg må si at det var språket til Dylan jeg fanget interessen for først, ikke syngingen. Tekstene hans inspirerer til å lese bøker. Han synger med nye ord, vers og fasonger på sangene hele tiden. Han gjør seg aldri helt ferdig med noe. «Tangled Up in Blue» er et typisk eksempel på en sang som finnes med utallige variasjoner i teksten. Arrangementene er også spennende, han endrer gjerne toner og lydbilde, og fraseringen hans er unik. Han er en mester i å betone ord, noe som kan gi ordet en annen valør og gi hele teksten en annen mening. Når dette er sagt, så mener jeg ikke at Dylan alltid synger sine sanger best, det hender andre synger sangene hans bedre, sier Daler.

Han har per 9. desember 2016 vært på 225 Bob Dylan-konserter. Det har vært i 25 forskjellige land, i 102 ulike byer og på 131 ulike arenaer. Flest konserter har han sett i USA med 64 konserter, og andre steder han har vært er for eksempel Australia 6 konserter og Argentina 4 konserter. Hammersmith i London er den arenaen han har sett Dylan oftest, 10 ganger, tett fulgt av Oslo Spektrum med 9.

Men til Nobelprisutdelingen i Stockholm lørdag 10. desember skal han ikke.

– Dylan kommer ikke selv, og jeg ser vel på tv. Men jeg var til stede da han mottok en musikkpris, Polarprisen i Stockholm i 2001. Den gangen fremførte Bryan Ferry «A Hard Rain’s A-Gonna Fall». Nå sies det at «Hard Rain» skal fremføres igjen i 2016, denne gangen av Patti Smith. Det vil også bli lest opp en tale fra Dylan. Det er litt pussig at de trekker fram samme sang fra 60-tallet når det er over 500 låter å velge i, men vi får se. Jeg husker vi hadde en studiering på universitetet på Blindern rundt 1977-78, med temaet rockelyrikk, og vi snakket aller mest om nettopp Patti Smith og Bob Dylan, det er i hvert fall slik jeg husker det, og det er interessant å tenke på i disse dager før utdelingen. Av andre som var med i studieringen, kan nevnes AP-politiker Jan Bøhler og Rolf Lie, som senere ble kulturredaktør i Aftenposten, samt forfatteren Jan Kjærstad, forteller Daler.

Daler vet mye om Bob Dylan og hans virke, men er likevel skeptisk til mye av forskningen på Dylan.

– Jeg er skeptisk til mye av Dylan-forskningen, som jeg mener ofte er ute etter ett svar. Svaret skal du finne sjæl. Noen mener alle sangene hans går ut fra hva han har tenkt, ment, gjort, lest eller har bakgrunn i livet hans, i familien, Israel, fredsbevegelsen, kristendommen eller annet. Men det er ikke sikkert at han alltid har tenkt noe spesielt i det hele tatt. Han er en vanvittig god rimsmed. Ofte tror jeg han gjerne bare kommer på et ord, finner et rimord og lar det drive storyen videre, sier han.

Daler skriver faktisk rim og sangtekster selv også.

– Jeg er opphengt i rim, og har skrevet noen hundre sangtekster selv, sier han. En kuriositet er at han sammen med nesoddingen Tom Strømnes (programleder i «Åndenes makt» på NRK TV) i 1983 skrev sangen «Nesoddbåten» som NRK Østlandssendingen fortsatt en gang iblant spiller når de har innslag om Nesoddbåten. Steinar var vokalist i bandet Kurt og Kara.

– Hvilken bok og hvilket musikkalbum ville du tatt med deg på en øde øy?

– Når det gjelder bok er jeg helt sikker. Det kunne vært «Bob Dylan: Writings and Drawings» fra 1973, som jeg har lest i filler, men fordi den nyeste utgaven av «The Lyrics» fra 2014 inneholder nesten alle tekstene hans, må jeg velge den. Han har laget masse strålende tekster gjennom hele karrieren. Jeg ville valgt tekstboka framfor en av platene hans. Hvis jeg skulle tatt med musikk, kunne det kanskje være «The White Album» av Beatles eller «Strings Of The Storm» av Elliott Murphy.

– Men hva er ditt Dylan-favoritt-album?

– Jeg klarer ikke velge ett album eller en tekst. De fire albumene jeg setter høyest er: «Street Legal», «Blood On the Tracks», «Blonde On Blonde» og «Time Out of Mind».

Norsk dylanologisk selskab

Bob Dylan skulle i 1981 holde sine to første konserter i Norge. Foran i billettkøen stod Steinar Daler og flere som skulle bli hans nye venner.

– Vi var flere hundre som stod i kø i Oslo for å få kjøpt billetter til to konserter i Drammenshallen. Der ble jeg kjent med mange andre Dylan-fans. På den tiden var det mest interessante for blod-fansen, musikk av Dylan som ikke var utgitt, såkalte bootlegs. Jeg hadde masse bootlegs som andre ikke hadde hørt, og derfor fikk jeg en slags lederrolle i Dylan-nettverket som oppsto etter dette, men jeg har aldri blitt valgt til leder. Vi er mer en vennegjeng eller bekjentskapskrets, sier han.

Norsk Dylanologisk Selskab (NDS) fikk sitt navn noen år senere. – Navnet er ironisk ment. Å være Dylan-fan dreier seg mer om følelser, enn om vitenskapelig forskning og tolkning av sangtekster, sier han. Selskabet er ingen medlemsorganisasjon, men et uformelt nettverk av navn med tilhørende telefonnumre og epostadresser, som utveksler nyttig informasjon, skaffer billetter til hverandre, holder kontakt med fans i resten av verden, drar på konsertutflukter og andre sosiale sammenkomster. Vil du stå på mailinglisten? Send mail til busterkatt@hotmail.com.

– Hva gjør Norsk dylanologisk selskab?

– Vi hadde halvårige treff på puben Two Dogs i Oslo fra 1997-2014. Det ble et fast møtepunkt med quiz, musikk, video, livemusikk og sosialt samvær. Det har vært den mest faste aktiviteten. Nå må vi vurdere om vi skal få til noe liknende igjen. Vi har også hatt bursdagsfeiringer først på 50-års dagen til Bob Dylan hjemme hos meg i Solnedgangen på Tangen, så større arrangementer på 60-årsdagen på Rockefeller, 65- på John Dee, 70- på Rockefeller og 75-årsdagen på Parkteatret. Mange kjente norske artister har bidratt på disse feiringene, for eksempel Prepple Houmb, Lars Lillo Stenberg, Åge Aleksandersen, Anne Grete Preus og Åse Klevland. På 60-årsfeiringen i 2002 holdt den amerikanske litteraturprofessoren Gordon Ball ved Department of English and Fine Arts, Lexington, Virginia, et innlegg om hvorfor han mente at Dylan burde få Nobelprisen. Han har senere også stått på med å sende inn Dylan som forslag, fordi det må være en fra akademia for å foreslå kandidater til Nobelprisen. Etter 60 års feiringen ble jeg og Geir Olsen fra Nærsnes spurt av Beitostølen Resort om vi vi kunne tenke oss å være medarrangører av en Dylan-festival på Beitostølen. Vi nølte, men hvert år fra 2003-2016 har vi gjennomført en Dylan-festival på Beitostølen i september. Oppslutningen kunne vært større men vi har alltid spennende faglige innslag og opptredener av for eksempel Levi Henriksen i år, og tidligere Anne Grete Preus, Ole Paus, Jan Erik Vold, Tom Roger Aadland og Elliott Murphy. Men det kanskje aller viktigste vi gjør sammen er at vi er en stor gjeng som har det sosialt sammen og reiser sammen. Det er et nettverk og vi blir kjent med mange. Flere av oss er fra Nesodden. Vi har vært i mange land i Europa og i USA, og vi møter Dylan-fans i andre land, og får tilgang på billetter og treffer nye venner.

Hans eneste møte med Dylan «nesten-personlig», var da han ønsket å få til et intervju med Dylan til Ungdommens radioavis på NRK i 1981. Sammen med dansken Michael Krogsgård, som hadde skrevet boka «Bob Dylan: Twenty Years of Recordings», tok de turen med danskebåten fordi de visste at Dylan var ombord. De snakket med en av kordamene, Clydie King, og produsenten av Dylan-filmen «Renaldo og Clara», Howard Alk.

– Det ble ikke noe intervju med Dylan, men Clydie King ordnet det slik at han kom til oss og signerte boka til Michael: «To Michael. You left out a few songs and some concerts in Oregon but otherwise have done a pretty good job – keep up the good work – Love Bob Dylan».

///bildetekst///
Bilde: Steinar Daler i Solnedgangen, 1450 Nesoddtangen. Foto: Marius Morstøl Jenssen