Av Trond Folckersahm
Allerede på stien opp mot Vanntårnet, fikk de som møtte fram til utstillingsåpningen stifte bekjentskap med et av billedhuggeren og grafikerens arbeider. 22. juli monumentet i Vanntårnåsen har blitt et landemerke som minner oss om den uhyrlige misgjerningen som rammet oss alle i 2011. For kunstneren selv var det første gang han fikk se skulpturen in natura.
– Jeg har sett den på fotografier, men det var spesielt å se den her. Den har fått en åpen og flott plassering, sa kunstneren i åpningstalen.
Han fortalte også om arbeidet og utfordringene med å gi liv og sjel til døde materialer som både er tilstede her og nå og som skal være med oss inn i evigheten. Noe de som vil kan lese mer om i praktboken Widerberg har laget sammen med Lars Saabye Christensen.
Det var rundt 60 som møtte fram til utstillingsåpningen som viser både skulptur og grafikk fra kunstnerens hånd, og som vil være tilgjengelig fram til 16. desember. Det musikalske innslaget var det Filip Sande som sto for, da han leverte en mektig framføring av Johan Sebastian Bachs «Sarabande», før ordfører Truls Wickholm tok mikrofonen og berømmet utstillingen og det arbeidet Nesodden kunstforening gjør for å fremme kunst og hente fram betydelige kunstnere og kunstverk til glede for Nesoddens innbyggere.
For Widerberg selv, som hadde med seg barnebarnet Frans, oppkalt etter sin berømte oldefar. Ble det i tillegg til å være en utstillingsåpning, en reise i nostalgiens rike. Familiens hus på Flaskebekk er et sted Nico tilbragte mye tid i barndommen, og minnene om Nesodden bærer han tydeligvis med seg.
– Det er rart å komme tilbake og gjenoppdage Nesodden. Et sted jeg tilbrakte mye tid som barn, sa han avslutningsvis.
Bilde: Nico Widerberg, her sammen med barnebarnet Lille Frans, satte stor pris på å få vise sine arbeider for halvøyas innbyggere. Foto. Trond Folckersahm