Stadig flere går til innkjøp av elbil. Det er selvsagt positivt for miljøet, men det medfører også noen utfordringer i forbindelse med ladekapasitet, spesielt i garasjeanlegg.
Stortinget vedtok en lovendring i Eierseksjonsloven sommeren 2017, som trådte i kraft 1. januar 2018, som sier at styret i et sameie ikke kan nekte ladning av elbiler uten svært god saklig grunn. Dette vil også på sikt gjelde borettslag etter en forventet endring av Borettslagsloven i løpet av 2018. Dette medfører at sameiet må bekoste infrastrukturen i garasjeanlegget, med andre ord legge føringsveier for strøm, slik at alle får mulighet for ladning, mens beboerne selv må bekoste sitt eget ladepunkt. Spørsmålet som dukker opp, er hvorvidt sameiet har tilstrekkelig el-kapasitet til å forsyne alle bilene. På sikt er det grunn til å tro at både bil nummer én og bil nummer to i en familie være el-drevet. Dersom man i tillegg får et forbud mot fossilt drivstoff, noe som det har vært fremmet forslag om, vil antallet elbiler øke dramatisk.
– Dette er en utfordring, for i de fleste sameier og borettslag er det ikke nok el-kapasitet i utgangspunktet. Derfor er man nødt til å finne den optimale løsningen slik at alle kan få lademulighet når de anskaffer en elektrisk drevet bil, sier Harald Moen i Nye Elektropartner på Nesodden, og fortsetter:
– Vi har vært borte i garasjeanlegg der det er lagt opp til ladning av fem biler, men når bil nummer seks og sju kommer, finnes det ikke lenger nok ladekapasitet. Løsningen på dette er å legge opp til en såkalt dynamisk styring av strømmen. Kort fortalt er det en type styring der 100 prosent av el-kapasiteten i anlegget deles på de laderne som er tilknyttet til enhver tid. Men ladetiden vil selvsagt øke jo flere biler som står til ladning. Har man 100 prosent og lader 10 biler, blir det 10 prosent til hver, men er det 20 biler, får hver bil bare 5 prosent av totalkapasiteten, informerer Moen.
I et garasjeanlegg vil det jo alltid være noen som lader mer enn andre, og kostnadene må selvsagt fordeles på hvert enkelt punkt. Dette løses med montering av en GSM-sender i forbindelse med strømtavlen. Den måler hver enkelt lader, og sender informasjon til strømleverandøren slik at kostnadene fordeles på hver enkelt beboer og spesifiseres på strømregningen.
– Her kan styret i sameiet gå inn og bestemme strømprisen. Den kan økes i forhold til ordinær pris og settes høyere enn normalt. På den måten er brukerne er med å finansiere kostnadene ved et oppgradert anlegg der sameiet dekker kostnadene for ny hovedtavle, føringsvei og kabelstige, mens hver enkelt bileier betaler for sitt ladepunkt. Når vi i Nye Elektropartner kalkulerer prisen på et anlegg, gir vi én pris på hovedtavle, føringsveier, kabelstige og én pris per ladestasjon slik at de kan monteres når behovet melder seg. Her må jeg også få tilføye at leiligheter i et sameie der garasjeanlegget er utstyrt med et oppgradert el-anlegg tilpasset ladning av biler, mest trolig vil være mer lettsolgte og gi en høyere salgspris enn de uten, poengterer Moen.
Bilde: Stadig flere får elbil, da er det behov for dynamisk styring i garasjealegg og sameier.
