Av Trond Folckersahm
– «Carmina Burana» er bygget på tekster som ble funnet i et munkekloster på 1200-tallet. Totalt ble det funnet over 200 tekster, men Carl Orff, mannen bak verket, plukket ut et drøyt 20-tall av tekstene og tonesatte dem. Verket ble uroppført i 1937, forteller Felberg.
Tekstene er på latin og høytysk. Det er ingen spesifikk handling i forestillingen, med den består av 25 tablåer som er delt inn i tre avsnitt.
– Den tar på en måte for seg hele menneskeheten og alle tidsepoker, noe vi understreker med de flotte kostymene som er laget til forestillingen, forteller operasjefen.
Fortunas hjul
Prologen er den kjente «O Fortuna», som hyller skjebnegudinnen. Alle må finne seg i hennes luner. Alle menneskers ønsker og følelser ligger i hennes hender. Fortuna virvler opp alt rundt seg og Fortunas hjul går sin rundgang og drar noen opp og andre ned, mens det veksler fra topp til bunn med ujevne mellomrom.
– Den første delen omhandler våren. Alt våkner til liv. Forholdet mellom menn og kvinner blomstrer opp, alt spirer og gror. I denne delen har koret en stor plass i forestillingen. Det er faktisk koret som spiller hovedrollen, forteller Felberg.
I den andre delen møter vi munkene som sitter i tavernaen og drikker øl og synger drikkeviser.
– Hele musikken er rytmisk fengende. Den kan karakteriseres som rocka klassisk. Ikke minst yngre mennesker setter pris på det musikalske i forestillingen, påpeker Felberg.
Den tredje delen er viet kjærligheten og hvordan Cupido danner par. Det er lidelse og kjærlighet som går hånd i hånd, og koret går opp i ekstase.
– Det er visuelt elegant og suggerende. I et av tablåene har vi fått laget en fire meter lang svane. Den stekes og hyler ut sin nød. Det er kjærlighet og vakre kvinner, og det hele avsluttes med et enormt stunt av Eskil Rønningsbakken, røper Felberg.
Solide musikalske krefter
Foruten det store koret på 100 sangere, som har en framtredende rolle i forestillingen, finner vi også tre solister med en variert musikalsk bakgrunn. Sopranen Alexandra Büchel er utdannet ved University College of Opera i Stocholm og regnes som en av de fremste tolkerne av moderne og tidsriktig musikk. Barytonen Frederik Zetterstrøm er også utdannet i Stockholm, har sunget med de fleste skandinaviske operakompanier og også i New York. Den norske tenoren Mathias Gillebo er utdannet ved Norges Musikkhøgskole og Statens operahøgskole, og skal blant annet gestalte svanen som stekes. En rolle han ser fram til å spille nok en gang. Et orkester bestående av 55 musikere vil også bidra til å gjøre dette til en musikalsk opplevelse av de store.
Foto: Ringblad.no