Skuespiller med gjennomslagskraft

I dag er han en velrenommert skuespiller med en lang rekke roller bak seg, Pål Sverre Hagen, som vokste opp på Nesodden. Nå sist som den konspirasjonsorienterte dommedagsprofeten Leif i NRKs storsatsing «Valkyrien», som vi kan følge på NRK hver søndag i noen uker framover.

Men han har en allsidig bakgrunn, noe Nesoddguidens representant fikk erfare da han intervjuet Hagen i 2008, den gang karrieren begynte å ta av for fullt.

Et portrett vi gjengir i sin helhet under.

Sekserne triller i høyt tempo så snart skuespilleren Pål Sverre Hagen viser ansiktet på scene og lerret.

27-åringen fra Nesodden har nærmest kommet som en komet inn i norsk teaterverden. Spesielt de siste månedene har han truffet jordoverflaten med nesten eksplosjonsartet kraft. Aviser og anmeldere over det ganske land kan ikke få fullrost den unge skuespilleren nok.

Men når han kommer ruslende inn på Flasken for å møte undertegnede til en liten prat, er det definitivt ingen primadonna som entrer lokalet. Derimot en høy, tynn, hengslete og noe distré ung mann.

Det er når han først setter seg ned for å ta en prat, utstrålingen og tilstedeværelsen, som også kjennetegner hans kunstneriske uttrykk, faller på plass.

Lokalpatriot

Det var som åtteåring Pål Sverre kom til Nesodden etter å ha tilbrakt de første leveårene i Stavanger. Men interessen for halvøya kom tidlig til å prege ham. Det som skjedde på lokalnivå var alltid på topp i bevisstheten hos den unge nesoddingen da han gikk på dramalinjen på Ruud videregående skole.

– Jeg husker ham godt fra vi gikk i samme klasse. Han visste mer om Nesodden og Frogn enn noen annen, og han likte godt å fortelle om hva som skjedde lokalt, forteller Åsne Dahl Torp, søsteren til den kjente skuespilleren Ane, med samme etternavn.

– Joda, jeg kan bekrefte det, smiler Pål Sverre over en kopp te da han blir konfrontert med fortiden.

For øyeblikket har han en liten pause etter en hektisk arbeidsperiode, og bruker dagene til å passe familiens syke hund.

– Men det kommer en god del henvendelser fra pressen om dagen, så helt arbeidsledig er jeg ikke, forteller han.

Ble til underveis

Kanskje ikke så rart det. Suksessfilmen ”De usynelige”, med Pål Sverre i hovedrollen, går sin seiersgang på norske kinoer om dagen. Snart er det også première på en ny film, ”Jernanger” der han spiller hovedrollen sammen med Bjørn Sundquist.

At det ble teater på Pål Sverre var ikke noen selvfølge. Det gikk seg mer til underveis.

– Det var litt mer som det ble enn som det skulle bli, forteller han.

Men det lå nok noe i bakhodet hos unggutten.

– Ja, jeg husker jeg sto på Nesoddbåten på vei til videregående og så Hildegun Riise, Bjørn Sundquist og Gard Eidsvold stå i dyp samtale på dekk. Etter min oppfatning de beste scenekunstnerne vi har, mener Pål Sverre.

Dermed ble det først ett år på Romerike folkehøyskole før han ble tatt opp ved Statens Teaterhøgskole, der han ble uteksaminert i 2003.

Lært av mange

Debuten hadde han på Det norske teatrets scene i Frode Gryttens ”Bikubesesong”.

– Det var et godt utgangspunkt. Vi var et flott ensemble som spilte forestillingen den første perioden, og jeg møtte mange dyktige kunstnere som lærte meg mye. Ikke minst Jon Eikemo, som er et spennende og fantastisk menneske.

Etter tiden ved Det norske, var han en periode ved Hålogaland teater i en Tsjekov-forestilling, før han igjen vendte tilbake til det norske.

– Jeg har i det hele tatt vært veldig heldig med både de rollene jeg har fått og de menneskene jeg har møtt. Erfarne, flotte skuespillere som jeg har lært enormt mye av; Nils Sletta, Espen Skjønberg og ikke minst nesoddingen Bjørn Sundquist. Et stort menneske og en stor kunstner som har hatt enorm betydning for min utvikling. Vi er veldig forskjellige, men har en svært god kjemi, poengterer han.

Sin egen suksess har han et beskjedent forhold til.

– Det er selvsagt hyggelig å få gode tilbakemeldinger. Men det vil selvsagt gå opp og ned gjennom en karriere. Det som egentlig betyr mest er at publikum kommer på forestillingene. Det er mye av drivkraften, og responsen fra salen er også viktig. Det er vel derfor vi holder på med dette? undrer han.

Dyreglad

Selv ønsker Pål Sverre å få et bredest mulig spekter av roller, men noen favoritter har han.

– Jeg setter stor pris på Samuel Beckett. Kunne egentlig godt tenke meg å gjøre noen av hans stykker. Men egentlig er hver rolle en drømmerolle.
Ellers er jeg glad i dyreroller. Da er du helt fri. Det er ingen oppsatte normer å forholde seg til når man trer inn i et dyrekostyme, forteller mannen som har spilt både hane og elefant.
Hanerollen i forestillingen ”Ingen skriv til obersten”, som også er regissert av en nesodding, Yngve Sundvor, ga ham for øvrig ”Hedda-prisen” i 2007.

Intuitivt

I valget mellom film og teater, sier skuespilleren som Ole Brumm. Han vil nødig trekke fram det ene framfor det andre.

– Det er to vidt forskjellige ting, men jeg forsøker å nærme meg rollene på en intuitiv måte. Målet er å finne x-elementet for å kunne skape en mest mulig troverdig rollefigur.
Og troverdighet er viktig for Pål Sverre. Da han skulle spille rollen som fengslet barnedrapsmann i ”De usynlige”, var han flere ganger på besøk i fengslet for å oppleve miljøet på nært hold.

– Det var viktig for denne rollen. Her kunne jeg ikke hente erfaringer fra eget liv. Derimot ga samtalene jeg hadde med de innsatte mye nødvendig materiale som jeg kunne bearbeide videre.

I naturen

Skuespilleryrket krever mye tid, men han får også tid til andre ting. Ryktet forteller at han er en dyktig tegner. Kanskje ikke så merkelig det da han er sønn av VGs velrenommerte illustratør og tegner, Roar Hagen.

Naturen har også betydning for den unge skuespilleren.

– Jeg trives godt i naturen. Ikke minst på Nesodden. Jeg har mange flotte minner fra skog og mark i lokalmiljøet. Dessuten liker jeg båtturen til halvøya. Den er stille og fin, og gir anledning til å skru ned tempoet. Det er utrolig verdifullt, avslutter Pål Sverre Valheim Hagen.

Bilde: Pål Sverre Hagen på Flasken. Foto: Trond Folckersahm