Det er bare å være forberedt. Allerede nå ligger tusenvis av iberiasnegler i løv-, kvist- og jordhauger og bare venter på en anledning til å gomle i seg prydplantene dine. Det er på høy tid å starte krigen.
En forholdsvis mild vinter har lagt forholdene til rette for brunsneglene. Går det som ekspertene frykter kan vi få en sneglesesong som overgår alle vi har opplevd tidligere. Finner du en snegle eller to i hagen, kan du være sikker på at resten av slekta befinner seg i nærheten klare til å innta hagen din.
Det er nødvendigvis ikke bare kjært barn som har mange navn. Iberiasneglen, også kjent som brunsnegle og mordersnegle, har de fleste av oss fått et forhold til, og det er slett ikke med positivt fortegn.
Utysket gjorde sin inntreden i norsk natur etter å ha blitt eksportert fra sine naturlige omgivelser på den Iberiske halvøy og i Sør-Frankrike. Men i løpet av denne forholdsvis korte tiden har den klart å innta stadig større deler av landet.
For mange har brunsneglene blitt et enormt problem. Skrekkhistoriene florerer. Et ektepar på vestlandet plukket et år 27.000 brunsnegler i løpet av sommeren. En kvinne på østlandet klarte å fange 750 stykker i løpet av et par kveldstimer. Andre tør ikke lenger å slippe barna ut i hagen. Sneglebestanden er så stor at de vasser i seig, ekkel, brun gjørme.
Myndighetene oppfordrer til felles innsats mot sneglene. Det jobbes også frenetisk på forskerhold for å finne en løsning på problemet før det tar fullstendig overhånd.
Og den innsatsen hver enkelt av oss gjør er verdifull. For hver snegl som avlives før St. Hans, får vi 400 færre å forholde oss til neste år.
Det finnes en rekke metoder, feller og andre virkemidler som kan være nyttige i bekjempelsen.
– Et ti centimeter høyt metallgjerde, med utoverbøyd topp, stukket ned i jorden rundt hele kjøkkenhagen eller blomsterbedet holder sneglene borte, sier professor i hagevitenskap og fagsjef i Hageselskapet, Gustav Redalen.
Det eksperimenteres også med ulike produkter man kan legge på bakken rundt de vekstene Dette foregår blant annet ved Botanisk hage i Bergen. De har valgt ut planter sneglene liker ekstra godt og har kommet fram til at kaffepellets gir det beste resultatet.
Uansett våpen er kampen viktig. Det er bare å sette i gang. Her finner du flere tips og råd.
Nematoder
Nematoder er parasitter som bruker sneglene som vertsdyr. Disse angriper sneglene i tusentall og får dem til å bukke under. Nematoder kan kjøpes i del hagesentre. Nematodene blandes med vann og brukes til vanning av utsatte områder. Nematoder er mest effektive mot små snegler og de som ennå ikke har kommet til jordoverflaten.
Ville og tamme dyr
Pinnsvin, padder og frosker spiser snegler. Har du disse artene i hagen så legg forholdene til rette for dem. Moskusender, høner og dverghøner spiser også snegler, men de krever selvsagt også litt stell.
Gift
Det finnes flere typer sneglegift i handelen. Ferramol er den som benyttes mest. Gift egner seg best i kombinasjon med feller.
Plukking
En pølseklype og en melkekartong med litt salt i er greit å ha for hånden. Klipp sneglene i to før du legger dem i kartongen. Husk å kaste melkekartongen etter at plukkingen er over. Blir den stående tiltrekker lukten av de døde sneglene flere artsfrender. Du kan også bruke en bøtte kokende vann til avlivingen.
Generelt
Hold hagen ryddig. Ikke vann om kvelden. Sjekk blomsterjorden du kjøper, se om den inneholder snegleegg.
Unngå planter sneglene liker
Tagetes, stemorsblomst, fioler, hvite margeritter, løvetann, sommergeorginer, liljer, asters, lupiner, bønner, erter, selleri, jordbær, salat og kål.
Bruk planter de ikke liker
Roser, fuksia, begonia, petunia, blomkarse, løvemunn, valmuer og rhododendron.
